Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
50 treff

Nynorskordboka 50 oppslagsord

musk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av shetlandsk musk(er) ‘dis’; samanheng med mose (1

Tyding og bruk

Artikkelside

musk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mask (2

Tyding og bruk

Artikkelside

muske

muska

verb

Opphav

av musk (1

Tyding og bruk

regne smått, yre
Artikkelside

muskete

adjektiv

Opphav

av musk (1

Tyding og bruk

  1. med urein eller mørk farge
    Døme
    • ein muskete hest
  2. med ørsmå regndropar i lufta;
    disig, skoddete
Artikkelside

muskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin musculus, opphavleg ‘lita mus’

Tyding og bruk

  1. samling av buntar av fibrar hos menneske og dyr med evne til å trekkje seg saman og såleis røre på kroppsdelar
    Døme
    • ha kraftige musklar;
    • spenne musklane;
    • byggje musklar;
    • det reiv i muskelen på baksida av låret
  2. i overført tyding: evne til å oppnå eller utføre noko
    Døme
    • ein må ha økonomiske musklar for å kunne fornye seg

Faste uttrykk

  • vise musklar
    vise at ein har makt eller er sterk
    • vise musklar for dei som styrer pengesekken
Artikkelside

skjelettliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sjukdom eller smerte i skjelettet
Døme
  • muskel- og skjelettlidingar;
  • ei ukjend skjelettliding
Artikkelside

sege 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt segi, sigi; kanskje samanheng med seig

Tyding og bruk

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

trekning

substantiv hokjønn

Opphav

av trekkje og -ning (2

Tyding og bruk

  1. det å avgjere noko på slump, til dømes med hjelp av lodd;
    Døme
    • trekning i lotteriet
  2. ukontrollert stramming av muskel;
    Døme
    • få ei trekning i andletet
Artikkelside

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Tyding og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Døme
    • muskulær tensjon
Artikkelside
Side 1 av 5