Nynorskordboka
muskel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein muskel | muskelen | musklar | musklane |
Opphav
av latin musculus, opphavleg ‘lita mus’Tyding og bruk
- samling av buntar av fibrar hos menneske og dyr med evne til å trekkje seg saman og såleis røre på kroppsdelar
Døme
- ha kraftige musklar;
- spenne musklane;
- byggje musklar;
- det reiv i muskelen på baksida av låret
- som etterledd i ord som
- lårmuskel
- magemuskel
- i overført tyding: evne til å oppnå eller utføre noko
Døme
- ein må ha økonomiske musklar for å kunne fornye seg
Faste uttrykk
- vise musklarvise at ein har makt eller er sterk
- vise musklar for dei som styrer pengesekken