Avansert søk

77 treff

Nynorskordboka 77 oppslagsord

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

mista, mistake

mistaka

verb

Opphav

norrønt mistaka; jamfør mis-

Tyding og bruk

oppfatte feil;
mistolke
Døme
  • han har misteke henne for ei anna

Faste uttrykk

  • mista seg
    ta feil
    • dei mistok seg skamleg

utfrika

adjektiv

Tyding og bruk

som har brote med konvensjonane;
som har mista alle hemningar;
jamfør frikar (2
Døme
  • ein utfrika hippie;
  • utfrika frisyrar

tek 1

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av teknikk

Tyding og bruk

(oppøvd) evne til å gjere noko;
Døme
  • mekanikk har dei alltid hatt teken på;
  • han har god tek på dansinga;
  • eg har mista heilt teken

skjemd 2, skjemt 2

adjektiv

Opphav

av skjemme

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg er skjemd av det
  2. som har vorte forderva eller dårleg
    Døme
    • skjemd fisk;
    • kjøleskapet var fullt av skjemde matvarer
  3. om kniv og liknande: som har mista bitet;
    ukvass
    Døme
    • kniven er skjemd;
    • ein skjemd ljå

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få godt tak;
    • ta tak i tauet;
    • sleppe taket i rattet;
    • ho greip tak i armen hans
  2. det at noko festar seg;
    feste, hald
    Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • vinteren sleppte taket
  3. herredøme, kontroll
    Døme
    • ho har eit tak på meg;
    • få taket på motstandaren;
    • læraren har mista taket på elevane
  4. (kraftig) rørsle med arm, hand eller reiskap;
    strøk, drag
    Døme
    • symje med rolege tak;
    • eit tak med ljåen;
    • eit tak på fela
  5. Døme
    • ta eit tak med nokon
  6. det å anstrengje seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    pårøyning
    Døme
    • ta det tyngste taket;
    • eit liv med harde stunder og tunge tak
  7. kraft og mot til å gjere noko;
    viljestyrke, framtak (2)
    Døme
    • det er ikkje tak i han
  8. brått åtak av sjukdom, smerte eller liknande;
    Døme
    • sjukdomen kjem i harde tak
  9. avgrensa strekning;
    (kort) periode;
    einskilt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Døme
    • i eitt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • dei måtte vente eit tak
  10. del av reiskap som ein held i;
    jamfør handtak (1)
  11. brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til

sjølvsame

determinativ demonstrativ

Tyding og bruk

nøyaktig den same
Døme
  • det var den sjølvsame ringen eg hadde mista sist sommar

sjølvmord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta livet av seg sjølv;
    Døme
    • gjere sjølvmord;
    • dei mista onkelen i sjølvmord;
    • det er sjølvmord å leggje ut i dette vêret
  2. i overført tyding: det å øydeleggje for seg sjølv og si eiga framtid
    Døme
    • å fronte den upopulære saka vil vere politisk sjølvmord

Faste uttrykk

  • assistert sjølvmord
    prosedyre der ein pasient får hjelp til å ta sitt eige liv, til dømes ved at ein lege gjev pasienten medikament

døgnvill, døgervill

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje veit kva tid det er på døgnet;
    som er trøytt og ute av den vanlege døgnrytmen, til dømes på grunn av nattevaking eller reise mellom ulike tidssoner
    Døme
    • forsove seg så grundig at ein blir døgnvill;
    • eg er framleis døgnvill etter den lange reisa
  2. som har mista rekninga med dagane;

dauvblitt, døvblitt

adjektiv

Tyding og bruk

som har mista høyrselen (heilt eller delvis);
som er blitt dauv i løpet av livet;
til skilnad frå dauvfødd
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • hjelp til eit dauvblitt barn;
    • hjelp til dauvblitte barn
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ho er dauvblitt som vaksen;
    • dei er dauvblitt som vaksne