Avansert søk

Nynorskordboka 64 oppslagsord

misfare

misfara

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mis- og fare (

Faste uttrykk

misfare seg
fare gale åt;
fare vill;
ta feil
der misfor eg meg stygt

mista, mistake

mistaka

verb

Opphav

norrønt mistaka; jamfør mis-

Tyding og bruk

oppfatte feil;

mistolke

Døme

han har misteke henne for ei anna

Faste uttrykk

mista seg
ta feil
dei mistok seg skamleg

missnakke

missnakka

verb

Opphav

Faste uttrykk

missnakke seg
forsnakke seg

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss ( og mis-

Tyding og bruk

ikkje lenger ha;
rote bort, tape
Døme
- miste paraplyen;
- miste håret;
- miste livet;
- miste pusten;
- miste interessa;
- miste foreldra sine;
- vi har inga tid å miste;
- mange mistar jobben no;
- ho mista alt ho åtte i brannen;
- dei har mista kontrollen
kome for seint til
Døme
- miste bussen

Faste uttrykk

miste munn og mæle
bli stum;
ikkje få fram eit ord
miste seg sjølv
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

misrekne

misrekna

verb

Opphav

Faste uttrykk

misrekne seg
vurdere gale;
forrekne seg

mismon, mismonn

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og mon

Tyding og bruk

(urettvis) ulikskap, skilnad;

Faste uttrykk

gjere mismon
vere partisk

miskreditt

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og kreditt

Faste uttrykk

i miskreditt
i ein situasjon med dårleg omdømme;
i vanry
kome i miskreditt hos nokon;
kritikken endar i miskreditt

mishøyre

mishøyra

verb

Opphav

Tyding og bruk

høyre feil;

misforstå

Døme

folk mishøyrer og mistyder

Faste uttrykk

mishøyre seg
høyre feil
han hadde visst mishøyrt seg

mishugse

mishugsa

verb

Opphav

Faste uttrykk

mishugse seg
hugse gale
eg har nok mishugsa meg

misgrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

Resultater per side: