Nynorskordboka
mishugse
mishugsa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mishugsaå mishugse | mishugsar | mishugsa | har mishugsa | mishugs!mishugsa!mishugse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
mishugsa + substantiv | mishugsa + substantiv | den/det mishugsa + substantiv | mishugsa + substantiv | mishugsande |
Opphav
av mis-Faste uttrykk
- mishugse seghugse gale
- eg har nok mishugsa meg