Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
47
oppslagsord
milelang
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mil
(
1
I)
Tyding og bruk
veldig lang
;
endelaus
Døme
milelange gjerder
Artikkelside
milevis
adverb
Tyding og bruk
i ein eller fleire mil
;
svært langt
Døme
springe milevis
Artikkelside
milkshake
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
milˊksjeik
Opphav
frå
engelsk
, av
milk
‘mjølk’ og
shake
‘riste’
Tyding og bruk
leskedrikk av mjølk piska saman med iskrem, saft
eller
frukt
Artikkelside
milevid
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er mange mil i utstrekning
Døme
milevide skogar
;
i milevid omkrins
brukt som adverb
sjå milevidt kring seg
Artikkelside
milestolpe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stolpe i vegkanten som viser avstanden (i mil) frå ein viss stad
Døme
stå attmed ein milestolpe
i
overført tyding
: viktig hending
;
milepåle
(2)
merkedag
(1)
,
vendepunkt
(3)
Døme
vedtaket om folketrygda var ein milestolpe i sosialpolitikken
Artikkelside
gammal norsk mil
Tyding og bruk
11,3 km
;
Sjå:
mil
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkr
, opphavleg ‘som har same form’
Tyding og bruk
som minner om eller liknar på andre eller noko anna
;
einsarta
Døme
vere lik mor si
;
like barn leiker best
;
han er svært lik seg på biletet
;
du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins
;
identisk med
Døme
ei nautisk mil er lik 1852 m
;
formuen min er lik null
;
alle er like for lova
;
lik løn for likt arbeid
brukt som
adverb
dele likt
særleg
i
komparativ
og
superlativ
: dugande,
god
,
bra
Døme
vêret er likare i dag (enn i går)
;
kameraten var ikkje stort likare
;
den likaste av hestane
;
det er likast du går no
Faste uttrykk
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag
;
viktig og uviktig
likt til
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
køyre
køyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
keyra
Tyding og bruk
styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
køyre bil
;
dei skal lære å køyre gravemaskin
;
køyre
hest
;
bussen har køyrt i grøfta
frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
køyre
stein i trillebåra
;
eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart
;
gå
(
1
I
, 5)
,
trafikkere
(1)
Døme
bussen
køyrer
kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Døme
køyre
forbi
;
køyre
heim
;
køyre
landevegen
;
bilen
køyrer
i 80 km/t
;
dei
køyrde
ti mil
halde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Døme
fabrikken køyrde tre skift
;
køyre på for fullt
setje i gang
;
gjennomføre
Døme
kinoen køyrer filmen fleire gonger
;
operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen
;
dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne
(
4
IV
, 2)
,
ake
(2)
Døme
dei
køyrer
slalåm
;
køyre
på rattkjelke
støyte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
kniven i noko
;
køyre
noko fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
nokon på dør
Faste uttrykk
kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
presse ein motor opp i høg yting
drive nokon hardt
;
oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
ta i bruk noko nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkøyring
(3)
køyre inn det nye systemet
ta att eit forsprang
;
nå att
ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa
;
dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko
;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
setje veg i stand slik at ein kan køyre på han
;
brøyte
han køyrer opp skiløyper kvar vinter
ta sertifikat
køyre over
ta luven frå
;
valse ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger
;
kome opp i store vanskar
Artikkelside
kvartmil
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre nemning for
nautisk mil
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100