Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

midtpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt som deler eit linjestykke i to like lange delar;
    punkt som ligg like langt frå alle punkta på sidene, omkrinsen eller overflata av noko
    Døme
    • midtpunktet i ei kule
  2. i overført tyding: det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • eit midtpunkt for verdshandelen;
    • ho liker å vere midtpunkt;
    • eit naturleg midtpunkt

brennpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt der lysstrålar møtest etter å ha gått gjennom ei samlelinse eller vortne reflekterte frå ein holspegel;
  2. nemning for eit visst punkt i eit kjeglesnitt
  3. i overført tyding: sentrum for noko viktig eller interessant;
    Døme
    • kome i brennpunktet for ein konflikt

mekka

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Mekka, der Muhammed vart fødd og dit muslimar valfartar

Tyding og bruk

stad alle søkjer til;
sentrum, midtpunkt
Døme
  • byen er eit mekka for kulturinteresserte

løve

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, frå latin leo; av gresk leon

Tyding og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo;
    Døme
    • i Botswana kan du oppleve løver på nært hald;
    • kjempe som ei løve
  2. bilete eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Døme
    • kongeflagget med den norske løva
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: person som merkjer seg ut til dømes med å vere sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Løva (mellom 23. juli og 22. august)
    Døme
    • dei fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld

midt-

i samansetning

Tyding og bruk

delen i midten av det som sisteleddet nemner;

midt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av midte

Tyding og bruk

  1. punkt eller stad som ligg like langt frå to eller fleire ytterpunkt eller grenser;
    mellomste delen av noko;
    Døme
    • skistaven gjekk av på midten;
    • klippe stoffet etter midten;
    • ein gammal tiøring med hol i midten
  2. tidspunkt mellom byrjinga og slutten av eit tidsrom
    Døme
    • i midten av neste månad;
    • midten av 1800-talet

vågmor

substantiv hokjønn

Opphav

av våg (4 og mor (4)

Tyding og bruk

kjerne, midtpunkt i ein svull
Døme
  • klemme ut vågmora i svullen

konsentrere

konsentrera

verb

Opphav

frå tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opphavleg ‘samle i eit midtpunkt; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. trengje saman, fortette, samle
    Døme
    • konsentrere verksemda om nærområda;
    • konsentrere troppar ved grensa
  2. i kjemi: auke konsentrasjonen av eit stoff
    • brukt som adjektiv:
      • konsentrert saltsyre

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankane;
    ha merksemda retta mot noko
    • dei konsentrerer seg om primæroppgåvene

konsentrisk

adjektiv

Opphav

jamfør konsentrere

Tyding og bruk

med same midtpunkt
Døme
  • konsentriske sirklar

geosentrisk

adjektiv

Opphav

av geo- og senter (2

Tyding og bruk

som har jorda til midtpunkt eller utgangspunkt; til skilnad frå heliosentrisk
Døme
  • geosentrisk verdsbilete