Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

massiv 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av massiv (2

Tyding og bruk

større samanhengande fjellmasse av eruptive bergarter

massiv 2

adjektiv

Opphav

frå fransk massif; jamfør masse

Tyding og bruk

  1. av same stoffet tvers igjennom;
    Døme
    • armringar av massivt gull;
    • ei massiv dør
  2. Døme
    • eit massivt åtak;
    • framlegget fekk massiv oppslutning;
    • vi møtte massiv motstand;
    • dei vart utsette for massiv påverknad

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    • sterkt narkotikum

sou

substantiv hankjønn

Uttale

su

Opphav

av fransk; frå latin solidus ‘massiv’

Tyding og bruk

eldre fransk mynt
Døme
  • 1 sou = 5 centimes

kule 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Kugel

Tyding og bruk

  1. geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
  2. stor eller liten, hol eller massiv lekam som liknar ei kule (1, 1)
  3. Døme
    • kulene peip rundt øyra;
    • bli råka av ei kule
  4. Døme
    • bli norsk meister i kule

Faste uttrykk

  • gå/kome som ei kule
    røre seg i stor fart
    • ho kom som ei kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som ei kule
  • sitje som ei kule
    fungere perfekt
    • sluttpoenget sat som ei kule

solid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin solidus ‘fast, tett’

Tyding og bruk

  1. som toler mykje;
    Døme
    • ein solid planke;
    • solide sko
  2. Døme
    • ein solid gubbe
  3. Døme
    • eit solid måltid
  4. påliteleg og dugande
    Døme
    • ein solid fagmann
  5. grundig, vel underbygd
    Døme
    • eit solid vitskapleg arbeid;
    • solide kunnskapar
  6. med trygg, god økonomi
    Døme
    • eit solid firma

kulturimperialisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

massiv påverknad eller dominans frå kulturen til eit land eller ei gruppe på kulturen i andre land eller grupper
Døme
  • misjonen og den europeiske kulturimperialismen

gummikølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kølle av massiv gummi med innvendig forsterking av jern

gummikule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kuleforma prosjektil av massiv gummi eller materiale dekt av gummi

bastant

adjektiv

Uttale

bastanˊt

Opphav

av italiensk bastare; jamfør basta

Tyding og bruk

  1. litt for kraftig;
    Døme
    • listene kring vindauga var litt for bastante
  2. Døme
    • ha bastante meiningar;
    • kome fram til ein bastant konklusjon;
    • seie eit bastant nei til strategiplanen