Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
165 treff

Nynorskordboka 165 oppslagsord

lik 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’

Tyding og bruk

død kropp, dødt menneske
Døme
  • stelle liket;
  • vere bleik som eit lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikkje sky noko
  • liggje lik
    liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
  • over mitt lik
    ikkje tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
    • meklaren sytte for å sminke liket før salet
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande
Artikkelside

lik 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík, frå lågtysk; samanheng med latin ligare ‘binde’

Tyding og bruk

tau sydd fast til kantane på segl, presenning eller flagg
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    • halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    • sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du
Artikkelside

like 5

lika

verb

Opphav

norrønt líka; samanheng med lik (3

Tyding og bruk

synast godt om;
vere nøgd med
Døme
  • like maten;
  • like grannane sine;
  • likte du filmen?
  • vere godt likt;
  • like å gå tur

Faste uttrykk

  • like seg
    trivast, ha det bra
    • ho liker seg på sjøen
Artikkelside

ulykkesfugl, ulykkefugl, ulukkesfugl, ulukkefugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. i folketru: fugl som varslar eller bringar ulykke
    Døme
    • han ser på ramnen som ein ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig valdar ulykke for andre
    Døme
    • ein lyt halde seg unna slike ulykkesfuglar
  3. person som ofte er ute for ulykker eller uhell
    Døme
    • ein stakkars ulykkesfugl;
    • lik ein ulykkesfugl fekk han flaum i kjellaren
Artikkelside

pynte/sminke liket

Tyding og bruk

framstille noko betre enn det er;
Sjå: lik
Døme
  • fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
  • meklaren sytte for å sminke liket før salet
Artikkelside

segle med lik i lasta

Tyding og bruk

vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande;
Sjå: last, lik
Artikkelside

segment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    bit, ledd
    Døme
    • dei ulike segmenta i programmet;
    • huset er sett saman av fire segment
  2. del, gruppe eller utsnitt av befolkninga, særleg brukt om kundegruppe
    Døme
    • boka er særs populær i det eldre segmentet;
    • det er viktig å treffe segmentet godt
  3. i zoologi: del av kropp som har lik bygnad som andre delar av kroppen, til dømes hos leddormar og leddyr
    Døme
    • kroppen til ein leddorm er delt inn i mange segment
  4. i geometri: del av ulike geometriske figurar
Artikkelside

tenel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þinull

Tyding og bruk

tau som forsterkar kantane på garn, not eller segl;
Artikkelside

sosialdemokrati

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samfunnssystem tufta på blandingsøkonomi, demokrati og omfattande velferdsordningar, som særleg legg vekt på likeverd, tilnærma lik fordeling av gode og byrder og vern om svake
    Døme
    • sosialdemokratia i Norden
  2. land med sosialdemokratisk regjering
Artikkelside