Avansert søk

166 treff

Nynorskordboka 166 oppslagsord

lik 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’

Tyding og bruk

død kropp, dødt menneske
Døme
  • stelle liket;
  • vere bleik som eit lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikkje sky noko
  • liggje lik
    liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
  • over mitt lik
    ikkje tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
    • meklaren sytte for å sminke liket før salet
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande

lik 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík, frå lågtysk; samanheng med latin ligare ‘binde’

Tyding og bruk

tau sydd fast til kantane på segl, presenning eller flagg

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    • halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    • sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du

like 5

lika

verb

Opphav

norrønt líka; samanheng med lik (3

Tyding og bruk

synast godt om;
vere nøgd med
Døme
  • like maten;
  • like grannane sine;
  • likte du filmen?
  • vere godt likt;
  • like å gå tur

Faste uttrykk

  • like seg
    trivast, ha det bra
    • ho liker seg på sjøen

-in 5

adjektiv

Opphav

fransk -in m, -ine f; latin -inus m, -ina f, -inum n

Tyding og bruk

i visse adjektiv med tyding: som høyrer til;
liknande, lik; til dømes i feminin og maskulin

utjamning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å jamne eller glatte ut;
det å gjere (meir) lik
Døme
  • sosial utjamning;
  • utjamning av skilnader;
  • utjamning av motsetnadene

utgjere

utgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

danne, vere lik;
vere i sum
Døme
  • dei to partia utgjer fleirtalet på Stortinget;
  • dei tre spelarane utgjer stamma i laget;
  • driftskostnadene utgjer 20 % av omsetnaden

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin circulus ‘liten ring’, av circus ‘krins’

Tyding og bruk

  1. krum, lukka linje der alle punkta ligg like langt frå sentrum
    Døme
    • teikne ein sirkel
  2. plan figur som blir avgrensa av ein sirkel (1)
    Døme
    • flatevidda til ein sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
  3. ring av personar eller ting;
    Døme
    • dei stod i ein sirkel
  4. gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser eller liknande;
    Døme
    • dei ferdast i sirklar som var ukjende for han

Faste uttrykk

  • ein vond sirkel
    noko vondt, leitt eller vanskeleg som berre blir verre

kjenne seg utanfor

Tyding og bruk

kjenne at ein ikkje er informert eller at ein er isolert;
ikkje få delta i ei gruppe, ein krins eller det sosiale livet på lik linje med andre;
Sjå: utanfor
Døme
  • han kjente seg utanfor på jobben

utanfor, utafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på eller ved utsida av bygning, hus eller liknande;
    bortanfor eller på andre sida av eit avgrensa område;
    ikkje innanfor
    Døme
    • stå utanfor huset;
    • bli med utanfor;
    • livet utanfor fengselsmurane;
    • bu utanfor byen;
    • ha arbeid utanfor heimkommunen;
    • vere utanfor rekkjevidd
  2. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema og liknande
    Døme
    • utanfor fare;
    • han talte heilt utanfor manus;
    • dette er utanfor alle reglar;
    • pasienten er utanfor livsfare;
    • ha barn utanfor ekteskap
  3. utan tilhøyrsle eller deltaking i ei gruppe;
    ikkje med i
    Døme
    • stå utanfor EU;
    • falle utanfor arbeidsmarknaden
  4. brukt som adverb: på utsida
    Døme
    • utanfor skein sola;
    • han venta utanfor

Faste uttrykk

  • halde seg utanfor
    ikkje delta i noko;
    ikkje blande seg inn i noko
    • eg heldt meg utanfor denne diskusjonen;
    • han heldt seg utanfor leiarstriden
  • halde utanfor
    • la vere å informere nokon;
      ikkje la bli med
      • mannen heldt henne utanfor planlegginga;
      • barna vart haldne utanfor leiken
    • ikkje rekne med noko eller nokon;
      ikkje ta med noko eller nokon
      • om du held stipendet utanfor, kor mykje tener du i året?
  • kjenne seg utanfor
    kjenne at ein ikkje er informert eller at ein er isolert;
    ikkje få delta i ei gruppe, ein krins eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • han kjente seg utanfor på jobben
  • vere utanfor
    vere trøytt og uopplagd;
    vere nedfor, i ulag eller deprimert