Avansert søk

25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

kule 4

kula

verb

Opphav

samanheng med kald og kuling

Tyding og bruk

blåse friskt, særleg om kald vind

kule 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Kugel

Tyding og bruk

  1. geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
  2. stor eller liten, hol eller massiv lekam som liknar ei kule (1, 1)
  3. Døme
    • kulene peip rundt øyra;
    • bli råka av ei kule
  4. Døme
    • bli norsk meister i kule

Faste uttrykk

  • gå/kome som ei kule
    røre seg i stor fart
    • ho kom som ei kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som ei kule
  • sitje som ei kule
    fungere perfekt
    • sluttpoenget sat som ei kule

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt

kule 3

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som kule (2

Tyding og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekstar i;
  2. haug av rotvekstar på friland

rosenkrans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå seinlatin rosarium

Tyding og bruk

snor med perler eller kuler som ein truande katolikk tel bøner med;

seksløpar, sekslaupar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk six-shooter

Tyding og bruk

revolver med plass til seks kuler i eit roterande magasin

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa; kausativ til stupe

Tyding og bruk

  1. la flytande masse storkne i ei form
    Døme
    • støype knappar, kuler, lys;
    • støype ein mur, eit golv (i betong)
    • i overført tyding:
      • dressen sit som støyptpassar svært godt;
      • stoffet må støypast om i ei dramatisk form
  2. setje inn på rett plass
    Døme
    • støype det nye tilfanget inn i samlinga

krut

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’

Tyding og bruk

  1. eksplosivt stoff brukt mellom anna til drivmiddel i skytevåpen
    Døme
    • kuler og krut
  2. i overført tyding: kraft, energi
    Døme
    • ein kar med krut i;
    • ei sak med mykje politisk krut

Faste uttrykk

  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen
  • ikkje spare på krutet
    ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel;
    kome med sterke utsegner
    • han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
  • skyte med laust krut
    kome med sterke påstandar som det ikkje er hald i

gjennomhole, gjennomhòle

gjennomhola, gjennomhòla

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lage hol gjennom;
Døme
  • dei gjennomhola veggen med kuler
  • brukt som adjektiv
    • gjennomhola papir;
    • eg kasta den gjennomhola duken

gjennombore

gjennombora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

trengje tvers gjennom;
gjennomhole
Døme
  • de gjennombora veggen med kuler;
  • riddaren gjennombora draken med lansa si