Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
kule
4
IV
kula
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kald
og
kuling
Tyding og bruk
blåse friskt, særleg om kald vind
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Kugel
Tyding og bruk
geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
stor
eller
liten, hol
eller
massiv lekam som liknar ei
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
biljardkule
eldkule
lêrkule
prosjektil
Døme
kulene peip rundt øyra
;
bli råka av ei kule
som etterledd i ord som
geværkule
gummikule
kanonkule
kulestøyt
Døme
bli norsk meister i kule
Faste uttrykk
gå/kome som ei kule
røre seg i stor fart
ho kom som ei kule på oppløpet
;
den nye bilen går som ei kule
sitje som ei kule
fungere perfekt
sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Tyding og bruk
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Døme
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Døme
heile kula
omgang i spel
Døme
ei kule poker
varp
, storfangst
Døme
ei heil kule
Faste uttrykk
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside
kule
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
kule
(
2
II)
Tyding og bruk
søkk i jorda til å lagre rotvekstar i
;
hole
(
1
I
, 1)
,
grop
(
1
I)
haug av rotvekstar på friland
Artikkelside
rosenkrans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
seinlatin
rosarium
Tyding og bruk
snor med perler
eller
kuler som ein truande katolikk tel bøner med
;
band av
paternoster
(2)
Artikkelside
seksløpar
,
sekslaupar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
six-shooter
Tyding og bruk
revolver med plass til seks kuler i eit roterande magasin
Artikkelside
støype
støypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steypa
;
kausativ til
stupe
Tyding og bruk
la flytande masse storkne i ei form
Døme
støype knappar, kuler, lys
;
støype ein mur, eit golv (i betong)
i
overført tyding
:
dressen sit som støypt
–
passar svært godt
;
stoffet må støypast om i ei dramatisk form
setje inn på rett plass
Døme
støype det nye tilfanget inn i samlinga
Artikkelside
krut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
krut
, kortform av
bussenkrut
‘børsekrydder’
Tyding og bruk
eksplosivt stoff brukt mellom anna til drivmiddel i skytevåpen
Døme
kuler og krut
som etterledd i ord som
lauskrut
svartkrut
i overført tyding: kraft, energi
Døme
ein kar med krut i
;
ei sak med mykje politisk krut
Faste uttrykk
halde krutet tørt
vere budd på kamp
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
ikkje spare på krutet
ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel
;
kome med sterke utsegner
han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
skyte med laust krut
kome med sterke påstandar som det ikkje er hald i
Artikkelside
gjennomhole
,
gjennomhòle
gjennomhola, gjennomhòla
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
lage hol gjennom
;
perforere
Døme
dei gjennomhola veggen med kuler
brukt som adjektiv
gjennomhola papir
;
eg kasta den gjennomhola duken
Artikkelside
gjennombore
gjennombora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
trengje tvers gjennom
;
gjennomhole
Døme
de gjennombora veggen med kuler
;
riddaren gjennombora draken med lansa si
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100