Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
79 treff
Nynorskordboka
79
oppslagsord
kule
4
IV
kula
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kald
og
kuling
Tyding og bruk
blåse friskt, særleg om kald vind
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Kugel
Tyding og bruk
geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
stor
eller
liten, hol
eller
massiv lekam som liknar ei
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
biljardkule
eldkule
lêrkule
prosjektil
Døme
kulene peip rundt øyra
;
bli råka av ei kule
som etterledd i ord som
geværkule
gummikule
kanonkule
kulestøyt
Døme
bli norsk meister i kule
Faste uttrykk
gå/kome som ei kule
røre seg i stor fart
ho kom som ei kule på oppløpet
;
den nye bilen går som ei kule
sitje som ei kule
fungere perfekt
sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Tyding og bruk
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Døme
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Døme
heile kula
omgang i spel
Døme
ei kule poker
varp
, storfangst
Døme
ei heil kule
Faste uttrykk
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside
kule
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
kule
(
2
II)
Tyding og bruk
søkk i jorda til å lagre rotvekstar i
;
hole
(
1
I
, 1)
,
grop
(
1
I)
haug av rotvekstar på friland
Artikkelside
kul
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
morosam, grei eller interessant
Døme
ein kul film
;
ha det kult
;
den kulaste læraren på skulen
Artikkelside
rulle
2
II
rulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
rull
og
rulle
(
1
I)
Tyding og bruk
flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse
;
trille
(
3
III
, 2)
Døme
rulle over ende
;
bilen rullar nedover
;
stuparen rulla rundt i lufta
få til å
rulle
(
2
II
, 1)
;
trille
(
3
III)
Døme
dei rulla ei tønne over golvet
jamne med rull eller rulle
;
glatte
(
2
II)
,
slette
(
4
IV
, 1)
Døme
rulle tøy
;
dei rullar åkeren
lage (noko som liknar) ein rull
eller
ei kule
Døme
rulle ein sigarett
;
han har rulla saman teppet
gå i bølgjegang
Døme
havet rullar mot stranda
om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
Døme
båten rulla kraftig
om lyd: drønne
;
rumle lenge
Døme
tora rulla
uttale norsk ‘r’ med tungespissen
;
til skilnad frå
skarre
(
1
I
, 2)
Døme
rulle på r-ane
Faste uttrykk
rulle med auga
sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing
;
jamfør
himle
(
2
II
, 2)
rulle ned
få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
rulle ned gardina
få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla ned vindauget
rulle opp
falde saman (oppover) til ein rull
han har rulla opp skjorteermane
;
gardinene er rulla opp
få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla opp bilvindauget
avsløre litt etter litt
politiet rulla opp eit kriminelt miljø
oppklare
det var media som rulla opp saka
teikne, skildre
boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
rulle ut
falde ut ein rull
rulle ut den raude løparen
;
eg har rulla ut soveposen
forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
rulle ut bollar
setje i verk noko på løpande band
;
innføre i eit (større) område
dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside
snooker
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå engelsk
Tyding og bruk
grein av
biljard
der spelarane må få ei raud kule ned i eit hol mellom kvar gong dei får ei annleis farga kule ned i eit hol
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader varmare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno
;
dei nye blir varme i trøya etter kvart
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
blåse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
blåse
(
2
II)
Tyding og bruk
kule fylt med luft og brukt til
fløyt
(
3
III
, 2)
og merke på fiskegarn
bøye
(
2
II
, 1)
av plast
eller liknande
Døme
båten låg fortøydd til blåsa
fløyte
(
1
I
, 2)
Døme
høyre blåsa frå fabrikken
blære
(
1
I)
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
Tyding og bruk
føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft
;
renne
(
4
IV
, 3)
,
drive
(
3
III
, 1)
,
køyre
(8)
Døme
støyte spydet i målskiva
;
han støytte stokken i golvet
føre noko vekk frå seg med stor kraft
;
skuve
,
puffe
(
1
I
, 1)
, dytte
Døme
støyte kule
;
dei støyter båten frå land
;
ho støytte bilen utfor eit stup
knuse med noko hardt
Døme
støyte hol på isen med ei jernstong
;
ho støytte peparen i mortaren
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
;
bilane støytte saman
;
støyte mot kvarandre
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
han støyter i nasen
gjere nokon fornærma eller utilpass
;
fornærme, krenkje
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
kjenne seg støytt over noko
brukt som adjektiv:
verke støytande
;
ein støytande spøk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte frå seg
lage avstand til
;
ikkje ville vere saman med
støyte frå seg potensielle kjøparar
;
han støytte barna sine frå seg
om organ: ikkje lage naturleg samband med
;
ikkje ta opp i seg
kroppen støytte frå seg den nye nyra
støyte mot
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
bilen støytte mot fortauskanten
komme i konflikt med
dei to prinsippa støytter mot kvarandre
;
vi støytte mot gamle tradisjonar
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100