Avansert søk

325 treff

Nynorskordboka 325 oppslagsord

kring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kringr

Tyding og bruk

  1. stor sirkel eller boge;
  2. krans, særleg av bær, frukt eller blomstrar

Faste uttrykk

  • i kring
    i ein ring;
    rundt, omkring;
    jamfør ikring
    • dei skal på tur rundt i kring i landet

kring 2

adjektiv

Opphav

norrønt kringr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein kring kar;
    • gå kringt og lett

kring 3

preposisjon

Opphav

same opphav som kring (1

Tyding og bruk

Døme
  • ta kring nokon;
  • han gjekk kring huset nokre gonger;
  • kring juletider

kringe

kringa

verb

Opphav

norrønt kringja; samanheng med kring (1

Tyding og bruk

gå i ring rundt;
gå i ein krins eller boge
Døme
  • kommunen kringar seg rundt to fjordar;
  • vegnettet tvingar bussane til å kringe murane langs byens yttergrense

hov 1, hóv 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • nashorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

viksk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: som gjeld Vika, samnamn på distrikta kring Oslofjorden og Skagerrak frå Aust-Agder til Göta älv i Sverige
  2. frå 1500-talet: som gjeld Vika, namn på den sørlegaste delen av Østfold og nordre delen av Bohuslän
  3. i språkvitskap: som gjeld dialektane i Østfold, Vestfold og Søraust-Telemark;

vikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vikle (1
    Døme
    • vikling av trådar
  2. omgang av leidning eller snor kring noko
    Døme
    • spolen har 1000 viklingar
  3. kjerne som det er vikla leidning rundt
    Døme
    • transformatorar har to viklingar

ukring

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eg er så ukring i desse kleda;
  • ukring reiskap;
  • det er ukringt å kome fram

krins

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kring (1

Tyding og bruk

  1. ring av personar eller ting;
    sirkelforma bane;
    Døme
    • dei stod i små krinsar på tunet
  2. gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser eller liknande;
    Døme
    • i leiande krinsar
  3. administrativt og geografisk område;
    Døme
    • alle dei røysteføre i krinsen
  4. lukka nett eller system;

kringmælt

adjektiv

Opphav

av kring (2

Tyding og bruk

som taler snøgt, kjapt;