Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

krage 2

kraga

verb

Tyding og bruk

i bygningsfaget: gå eller henge ut over del som ligg under
Døme
  • krage ut

krage 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. laus eller fastsydd kant på klesplagg rundt halsen
  2. Døme
    • stå på preikestolen i kappe og krage
  3. noko som liknar på ein krage (1, 1);

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    ta (nokon) i nakken, irettesetje

ta i kragen

Tyding og bruk

ta (nokon) i nakken, irettesetje;
Sjå: krage

kro 2

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med krage (1

Tyding og bruk

utposing av matrøyret hos visse fuglar

nakkekrage

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krage i formfast materiale som skal støtte nakken i samband med skadar;

boa

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘slange’

Tyding og bruk

  1. slekt av kvelarslangar i familien Boidae
  2. lang, laus krage av pels eller fjører
    Døme
    • ei diva med boa og paljettar

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erm’; av latin manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. brei linning nedst på ei erm
    Døme
    • ei skjorte med stiva mansjettar
  2. hylster, krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støyte nokon på mansjettane
    fornærme nokon

fadermordar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. person som har gjort fadermord
  2. om eldre forhold: høg, stiv snipp eller krage som vart brukt på skjorte

matroskrage

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krage på matrosdress

kniplingskrage

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krage av eller pynta med kniplingar (1