Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

koste 1

kosta

verb

Opphav

norrønt kosta, gjennom lågtysk; frå latin constare

Tyding og bruk

  1. stå i ein viss pris;
    kome på
    Døme
    • jakka kosta 900 kr
  2. føre med seg utgifter, kostnad
    Døme
    • bilen kostar mange tusen for året
  3. føre med seg
    Døme
    • det vil koste kamp;
    • det vil koste meg jobben
  4. bruke pengar på
    Døme
    • koste på seg eit nytt klesplagg
  5. skaffe pengar til;
    Døme
    • koste reisa;
    • koste dottera på skule

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • koste kva det koste vil
    gjennomføre utan å vurdere pengebruk
    • vegen skal byggjast koste kva det koste vil

koste 2

kosta

verb

Opphav

av kost (1

Tyding og bruk

  1. feie, reinse med kost;
    fjerne støv
  2. stryke hår med kost, børste;
  3. vimse, flakse, renne, suse omkring

Faste uttrykk

  • gå så det kostar
    gå svært bra eller hende i stort tempo
    • det gjekk så det kosta

kose 2

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med kose (1

Tyding og bruk

  1. smørje, stryke på;

kose 3

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause (2

Tyding og bruk

  1. godne seg;
    nyte velværet
    Døme
    • kose seg heime
  2. prate lunt;
    kjæle (for), kjærteikne
    Døme
    • kose litt i sofaen
  3. gjere det hyggjeleg

kose 4

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

leggje i haug

spandere

spandera

verb

Opphav

frå tysk, av spenden; av latin expendere ‘gje ut’

Tyding og bruk

  1. kjøpe (til ein annan);
    gje, koste (1, 4), rive i
    Døme
    • spandere ein ferietur på nokon;
    • spandere ein ny frakk på seg
  2. gje vekk del av ein (knapp) ressurs;
    bruke, ofre
    Døme
    • spandere tid på noko;
    • ikkje spandere mange orda på saka

smake

smaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha ein viss smak (1)
    Døme
    • det smaker søtt;
    • mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
  2. bli eller vere godt
    Døme
    • no smakte det verkeleg med kaffi;
    • det smakte med ferie etter husbygginga
  3. prøve smaken på noko;
    drikke eller ete ein liten porsjon
    Døme
    • vil du smake ein bit?
    • smake på ølet;
    • smake seg fram til det beste brygget;
    • smake suppa
  4. Døme
    • ikkje smake alkohol
  5. få kjenne;
    merke
    Døme
    • dei fekk smake arbeidsløysa
  6. tenkje over;
    prøve ut;
    vurdere
    Døme
    • ho smakte på ordet

Faste uttrykk

  • koste meir enn det smaker
    krevje større innsats enn det ein får att
  • smake av
    • ha smak som liknar
      • brusen smaker av drops
    • minne om;
      likne på
      • åtaket smakte av hemn
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • smake til
    tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
    • smake til sausen

skjorte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skyrta; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukking i brystet
Døme
  • korterma skjorte;
  • ta på seg skjorta

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • jobbe skjorta av seg
    arbeide svært hardt;
    anstrengje seg til det ytste
  • koste skjorta
    vere svært dyr
  • spele skjorta av nokon
    vise seg overlegen i spel

pung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pungr

Tyding og bruk

  1. liten pose av skinn, tøy eller liknande til å bere med seg småsaker i, særleg pengar;
  2. hudpose rundt testiklane;
  3. hudpose på buken hos pungdyr til å bere ungane i

Faste uttrykk

  • grave djupt i pungen
    betale mykje for noko;
    gje ein stor sum
  • gripe djupt i pungen
    betale godt;
    gje ein stor sum
  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • svi på pungen
    koste mykje
    • ferieturen svei på pungen for familien

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da?korleis blir det da?
    • kva no?korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen?skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva?ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best?jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva?veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva!no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie