Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

konkret 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; same opphav som konkret (3

Tyding og bruk

masse av sement

konkret 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av konkret (3

Tyding og bruk

i språkvitskap: substantiv med konkret (3, 1) tyding;
Døme
  • ‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er konkret

konkret 3

adjektiv

Opphav

av latin concrescere ‘vekse saman’

Tyding og bruk

  1. som ein kan oppfatte med sansane;
    som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng eller liknande;
    handgripeleg, røyndomsnær;
    Døme
    • ei konkret sak;
    • ha konkrete planar for noko;
    • eit konkret minne
  2. i språkvitskap: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda;
    Døme
    • konkrete substantiv
  3. i biletkunst, litteratur og musikk: prega av konkretismen
    Døme
    • ein konsert med konkret musikk

handfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit handfast resultat;
    • handfaste prov;
    • handfast humor
  2. om person: myndig (2), robust
    Døme
    • han var ein handfast kar
    • brukt som adverb
      • gå handfast til verks

-ning 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør -ning (1

Tyding og bruk

suffiks i substantiv med konkret tyding, ofte i kontrast til eit tilsvarande verbalsubstantiv med suffikset -ing (1, 2);

materiell 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå seinlatin materialis; jamfør material

Tyding og bruk

Døme
  • materiell og åndeleg kultur;
  • ei ulykke med berre materielle skadar;
  • materielle gode som mat og klede

konkresjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere eller gjere konkret (3, 1);
    konkretisering
  2. i geologi: klump av mineral eller bergart som er utskild kjemisk i eit sediment

konkretisere

konkretisera

verb

Tyding og bruk

gje eit konkret (3, 1) innhald;
gjere lettfatteleg og tydeleg
Døme
  • eg skal prøve å konkretisere kva eg meiner

konkretist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lagar konkret (3, 3) kunst, litteratur eller musikk

til å ta og føle på

Tyding og bruk

handgripeleg, konkret;
tydeleg, opplagd;
Sjå: føle
Døme
  • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp