Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

weltervekt

substantiv hokjønn

Opphav

engelsk welterweight, av welt ‘slå’ og weight ‘vekt’

Tyding og bruk

i boksing: vektklasse mellom lett weltervekt og lett mellomvekt (63,5–67 kilogram)

Faste uttrykk

  • lett weltervekt
    vektklasse mellom lettvekt og weltervekt (60–63,5 kg)

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; av vege (2

Tyding og bruk

  1. vektstong (til dømes ein stokk, eit spett) som ein kan flytte noko opp eller ned med når ein bikkar henne over ein vågmat
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. (skål)vekt
  3. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kilogram
    Døme
    • 1 våg = 36 pund

vætt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vætt, vett, vétt; av vege (2

Tyding og bruk

gammal vekteining (for korn, mjøl og andre tyngre varer) som varierte frå om lag 37 til om lag 111 kilogram
Døme
  • 1 vætt = 3 våger = 9 bismarpund

tungvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vektklasse i boksing (81–91 kilogram)

Faste uttrykk

  • lett tungvekt
    vektklasse i boksing (75–81 kg)

supertungvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høgaste vektklasse i boksing (for deltakarar over 91 kilogram);
jamfør tungvekt

skippund

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skippund, frå lågtysk; av skip (2

Tyding og bruk

eldre handelsvekt som vart brukt i skandinaviske og tyske land, og som i Noreg varierte frå om lag 148 til om lag 185 kilogram
Døme
  • i Noreg vart 1 skippund sett til 159,4 kg da kilovekt vart innført i 1875

potettynne, potettønne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

før: tønne som tok 100 kilogram poteter

bantamvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nest lågaste vektklasse i idrettane boksing (51–54 kilogram), bryting (52–57 kilogram) og vektlyfting (inntil 56 kilogram)