Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

indolent

adjektiv

Opphav

av seinlatin indolens ‘kjenslelaus’

Tyding og bruk

treg (1), lat (1);

Døme

katta låg indolent i sola;
under den indolente overflata var ho svært ambisiøs

indolens

substantiv hankjønn

Opphav

latin indolentia ‘kjensleløyse’; jamfør indolent

Tyding og bruk

tiltaksløyse, likesæle

Døme

ho gjer ingenting, ho lid av uboteleg indolens