igle 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
norrønt ígull; opphavleg ‘noko som stikk’Tyding og bruk
- leddmakk med sugeskåler av klassa Hirudinea, før brukt i medisinen til å suge blod
Døme
- setje igler på nokon
- i overført tyding: svært innpåsliten person;person som bit seg fast og ikkje er til å riste av
Faste uttrykk
- henge på som ei iglevere svært innpåsliten