Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

hovding, høvding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫfðingi; av hovud

Tyding og bruk

  1. overhovud for ei stamme eller eit folk
    Døme
    • hovdingen kjempa for folket sitt
  2. mest om norrøne forhold; leiande person i ein krins
    Døme
    • han var storbonde og hovding vest i landet
  3. i overført tyding: leiar (1) for ei sak, rørsle eller liknande
    Døme
    • ein hovding i målrørsla

handgjengen

adjektiv

Opphav

norrønt handgenginn

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold: som har gått i teneste hos ein konge (eller annan hovding)
    Døme
    • kongen hadde dei handgjengne mennene kring seg
  2. som er ein trufast og pålitande tilhengjar eller medarbeidar
    Døme
    • han vart statministerens handgjengne mann

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

indianarhovding, indianarhøvding

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kan oppfattes nedsettende: nemning for overhovud for ei amerikansk urfolksgruppe;
jamfør hovding (1)

gode 1, gòde 1

substantiv hankjønn

Uttale

gåde

Opphav

norrønt goði, av goð ‘gud’

Tyding og bruk

islandsk hovding i fristattida (tida før 1261)

herse 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hersir

Tyding og bruk

tittel for hovding i vikingtida, særleg på Vestlandet
Døme
  • Erling Skjalgsson var herse

haugstall

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som norrønt haukstaldr ‘krigar, hovding’

Tyding og bruk

hovdingdøme, hovdingdømme, høvdingdøme, høvdingdømme

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område som ein hovding (1) har makta over

overhovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Oberhaupt

Tyding og bruk

person som leier eller har avgjerdsmakta i ei sosial gruppe, ein stat eller;
hovding, leiar, sjef
Døme
  • overhovudet i familien

hovdingsete, høvdingsete

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad der ein hovding (1) har bustad