Avansert søk

Enkelt søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

hoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (

Tyding og bruk

hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
Døme
- hoffa rundt om i Europa;
- gjere teneste ved hoffet
gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
Døme
- han sit der borte med hoffet sitt rundt seg

Faste uttrykk

halde hoff
omgje seg med beundrarar

Artikkelside

høfleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opphavleg ‘som sømer seg ved hoffet’

Tyding og bruk

som følgjer god skikk;

velseda, danna, høvisk

Døme

ein høfleg person;
ei høfleg oppmoding;
eit høfleg svar

brukt som adverb
- han takka høfleg

Faste uttrykk

høfleg tiltale
tiltaleform brukt for å vise høflegheit;
jamfør De

Artikkelside

hoffmarskalk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

embetsmann som er leiar for den daglege administrasjonen og sjef for dei tilsette ved hoffet

Artikkelside

hird

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hirð; frå gammalengelsk

Tyding og bruk

om norrøne forhold: livvakta og hoffet til kongen
1934–1945: halvmilitær organisasjon med uniformerte medlemer innan Nasjonal Samling

Artikkelside

hoffsjef

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjef for hoffet og nærmaste overordna for hoffmarskalken

Artikkelside

kurie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curia

Tyding og bruk

den sentrale administrasjonen til paven i Vatikanet;
hoffet til paven
Døme
- maktkampar blant kardinalane i kurien i Roma
forsamlingshus for senatet i det gamle Roma;
forsamlingshus for kvar av dei gruppene det romerske folket var delt inn i

Artikkelside

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; frå latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Tyding og bruk

i gammal fransk heltedikting: kvar av dei tolv riddarane i følgjet til Karl den store;
helt (1) som kjemper mot urett
ukritisk tilhengjar;
følgjesvein, våpendragar (1)

Artikkelside

etikette

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå lågtysk sticke ‘stikke, stift’

Tyding og bruk

sett av (uskrivne) reglar for skikk og bruk, særleg i selskapslivet, politikken, diplomatiet og ved hoffet

Døme

kongeleg etikette;
vere rekna som god etikette;
bryte med etiketten;
studere etikette og tradisjonar i dei gamle europeiske hoffa

Artikkelside