Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
historisk person
Tyding og bruk
person som verkeleg har levd
;
Sjå:
historisk
Artikkelside
historisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
historisch
;
frå
latin
historicus
Tyding og bruk
som vedkjem historia, som har
historie
(2)
til emne
eller
føremål
Døme
historisk atlas
;
historisk forsking
;
historisk kunnskap
;
ein historisk roman
;
eit historisk museum
som er omtalt i historia, (vel)kjend frå historia
;
som historia gjev trygg kunnskap om
Døme
eit historisk faktum
;
ei historisk hending
;
stå på historisk grunn
;
eit historisk møte
;
i historisk tid
;
eit historisk korrekt bilete av hendingane
Faste uttrykk
historisk person
person som verkeleg har levd
historisk presens
presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
Artikkelside