Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

hik

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med hekel

Tyding og bruk

  1. smalt stykke, hekel (1)
  2. magert, usjåleg menneske;
    jamfør hekel (2)

hike 1

hika

verb
kløyvd infinitiv: hika

Opphav

av hik

Tyding og bruk

lage hikar (til dømes når ein skjer til noko)

hike 2

hika

verb
kløyvd infinitiv: hika

Opphav

same opphav som islandsk hika ‘tvike’

Tyding og bruk

vere tvilrådig;
stå opprådd;

hike 3

hika

verb
kløyvd infinitiv: hika

Opphav

jamfør dansk hige, opphavleg ‘puste sterkt’; samanheng med hikke (2

Tyding og bruk

trå etter noko;
vente lenge;
Døme
  • hike etter noko