Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

hekel

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein hekelhekelenheklarheklane

Opphav

av færøysk hekil, av shetlandsk hekel, hegel ‘tange på kniv’, av islandsk haki ‘det ytste på noko’; i tyding 2 truleg diminutiv av hake (3

Tyding og bruk

  2. høg, grann kar;
    langt menneske med dårleg kropshaldning