Artikkelside

Nynorskordboka

hike 3

hika

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å hikaå hikehikarhikahar hikahik!hika!hike!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
hika + substantivhika + substantivden/det hika + substantivhika + substantivhikande

Opphav

jamfør dansk hige, opphavleg ‘puste sterkt’; samanheng med hikke (2

Tyding og bruk

trå etter noko;
vente lenge;
Døme
  • hike etter noko