Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
225 treff
Nynorskordboka
225
oppslagsord
hending
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at noko hender
;
noko som hender
Døme
skildre ei hending
;
store hendingar
;
den mest dramatiske hendinga
Artikkelside
hell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
medgang
,
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Døme
må hell og lykke følgje deg!
ha hellet med seg
;
han prøvde seg med hell i forretningslivet
;
prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
Tyding og bruk
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
;
Sjå:
aldri
,
galen
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
;
dei er dei galnaste supporterane i landet
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand
;
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
;
midtvinters er dagen på sitt mørkaste
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg vil ha bakgrunnen litt mørkare
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
læringspunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
erfaring
(2)
, hending
og liknande
ein kan lære noko av
Døme
ulykka har gjeve oss mange nyttige læringspunkt
Artikkelside
usikkerheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uvisse om korleis noko vil arte seg, eller kva utfallet kjem til å bli
Døme
økonomien er ei kjelde til usikkerheit mellom dei tilsette i bedrifta
;
ei tid prega av økonomisk usikkerheit
;
regjeringa skaper usikkerheit i næringa når dei endrar lovgjevinga
uvisse om gyldigheita eller sanninga i noko
Døme
statistisk usikkerheit
;
estimere usikkerheita i funna
;
det er knytt usikkerheit til tala
det å vere usikker på seg sjølv
;
låg sjølvtillit eller sjølvkjensle
Døme
ei slik hending leier ofte til angst og usikkerheit
;
vere plaga av sosial usikkerheit
Artikkelside
innpå
preposisjon
Tyding og bruk
inn på
Døme
leggje meir innpå peisen
;
få eit rusk innpå auget
;
dra ein tur innpå setra
brukt som
adverb
opne grinda og sleppe kyra innpå
inne på
Døme
han er innpå fjellet
;
liggje innpå åsen
;
ho var innpå mangt i foredraget sitt
brukt som
adverb
vere innpå med fingrane
;
han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
opp til, inntil, like ved, nær
Døme
det kan vere innpå 100 år sidan
;
leve tett innpå kvarandre
;
dei kom for nær innpå han
;
sleppe nokon innpå seg
brukt som
adverb
skogen et seg stendig innpå
;
kome så nær innpå som mogleg
Faste uttrykk
dra/ta innpå
gjere avstand mindre
;
nærme seg
konkurrentane tok innpå
gå innpå nokon
om sak, hending
eller liknande
: gjere nokon lei og nedtrykt
kritikken gjekk innpå han
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særleg alkohol, i store mengder
hive innpå
ete eller drikke fort og mykje
kome innpå nokon
bli godt kjend med
det var vanskeleg å kome innpå henne
leggje innpå
ete mykje
snakke innpå om
ymte om, nemne
;
snakke frampå om
Artikkelside
valdsepisode
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hending der det blir brukt
vald
(
1
I)
Døme
det har vore fleire alvorlege valdsepisodar på skulen
Artikkelside
valfart
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
førsteleddet av
wallen
‘vandre’
Tyding og bruk
reise til ein heilag stad
;
pilegrimsferd
i overført tyding: reise til ein stad eller ei hending som trekkjer til seg mykje folk
;
utfart
(2)
Døme
det var reine valfarten til Holmenkollen
Artikkelside
1
2
3
…
23
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
23
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100