Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
182 treff
Nynorskordboka
182
oppslagsord
heime
3
III
heima
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
søkje mål
Faste uttrykk
heimande våpen
(etter engelsk
homing weapons
) våpen som søkjer og styrer seg inn mot målet
Artikkelside
heime
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
heima, heimi
Tyding og bruk
heimstad
(1)
Døme
du har heime der du trivst
Artikkelside
heime
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heima
Tyding og bruk
i heimen
;
på heimstaden
;
der ein bur
Døme
halde seg heime
;
bu heime hos foreldra
;
i går var eg heime heile dagen
;
borte bra, men heime best
i heimlandet
Døme
han var heime ein snartur frå USA sist sommar
;
ho har slått gjennom som pianist både ute og her heime
Faste uttrykk
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
kjenne seg heime
finne seg vel til rette
ha full innsikt i noko
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
kjenne seg heime i det engelske språket
treffe nokon heime
falle i smak hos nokon
teatret trefte folk heime denne gongen òg
vere heime i
ha full innsikt i
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
ho var vel heime i filosofien
Artikkelside
sitje
,
sitte
sitja, sitta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sitja
Tyding og bruk
kvile setet
eller
bakdelen med overkroppen meir
eller
mindre oppreist
Døme
sitje
på ein stol
;
katten sit ute på trappa
setje seg
Døme
vil du ikkje
sitje
?
vere plassert
Døme
sitje øvst ved bordet
vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
Døme
sitje
og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
hønene sit på vaglet
;
det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
sitje
att med mange barn
;
sitje
i fengsel
;
nøkkelen sat i låsen
;
redsla sat i han
;
han sat heime heile dagen
;
ho sat på garden så lenge ho levde
;
lua sat på snei
;
det sit eit godt hovud på den guten
vere fast
Døme
slå i ein spikar så han sit
;
sjukdomen sat lenge i
;
ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
sitje
i billettluka
;
sitje
i ei nemnd
;
sitje
med makta
;
sitje
på Stortinget
brukt som
adjektiv
:
den sitjande regjeringa
ha rett storleik
;
høve, passe
Døme
dressen sit som støypt
slite med jamn bruk
Døme
sitje
hol i buksebaken
;
sitje
ned ein sofa
Faste uttrykk
sitje ... i det
vere i ei viss økonomisk stode
han sit godt i det
;
familien sat svært dårleg i det
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
sitje igjen
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje att
sitje inne
vere i fengsel
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sitje med
ha eller disponere noko
sitje med armane i kross
vere passiv
sitje modell
posere
(2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
sitje på
sitje inne med, ha
tvihlade på noko
få skyss
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel
;
i friluft
;
utandørs
;
motsett
inne
(1)
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei verken ute eller inne
;
ute på trappa
på ein stad unna eit visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Døme
ute på fjorden
;
ute på kjøkenet
;
ute ved kysten
;
ute på øyane
ikkje heime
;
ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
heimanfrå i lengre tid
;
i utlandet
;
på framand stad
Døme
han var ute under krigen
;
ute og heime
heimanfrå for å vere selskapeleg
Døme
vere ute på byen
;
ho er ute til langt på natt
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kyllingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
;
kniven er ute av slira
brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert
eller liknande
;
ikkje lenger del av
Døme
garden er ute av familien
;
ho er ute av konkurransen
;
han er ute av soga
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg ute
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
Døme
vere ute for eit uhell
;
ho var ute for ein svindlar på internett
til endes
;
forbi, slutt
;
utgått
Døme
fristen er ute
;
før året er ute
;
snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
ikkje på moten
;
ikkje etterspurd
;
motsett
inne
(6)
Døme
slengbukser er heilt ute no
Faste uttrykk
hundre og eitt ute
det ser verkeleg ille ut
;
spelet er tapt
;
jamfør
hundreogein
er flyet forseinka, er hundre og eitt ute
;
no er hundre og eitt ute
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ute av spel
ikkje kunne delta i noko
;
ikkje vere aktivt med på noko
han har brote foten og er ute av spel fram til jul
vere seint ute
vere (for) sein til noko
;
vere forseinka
vere seint ute med julegåvene
;
han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
vere ute av seg
kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling
eller liknande
ho var heilt ute av seg av sorg
;
eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
vere ute med nokon
ikkje vere håp om redning
;
vere fortapt
båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside
minst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minnstr
,
superlativ av
liten
;
jamfør
mindre
Tyding og bruk
i høgste grad liten
Døme
det minste rommet
;
utan minste tvil
;
dei minste kommunane
;
ingen viste den minste interesse
brukt som substantiv:
ikkje bry seg det minste
yngst
Døme
det minste barnet
brukt som substantiv:
vere heime med minsten
;
ein karusell for dei minste
brukt som
adverb
: i liten grad
Døme
gjere minst mogleg
;
dei kjem når ein minst ventar dei
;
alle gledde seg, ikkje minst barna
brukt som adverb: ikkje mindre enn
Døme
minst tre år
;
det kostar minst 500 kr
Faste uttrykk
i det minste
i alle fall
du kunne i det minste prøve
i minste laget
mindre enn ein ynskjer
;
vel liten
arealet er i minste laget
i minsto
med dativ:
i det minste
ikkje det minste
ikkje det grann
ho var ikkje det minste overraska
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
skulle
skulla
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skulu
Tyding og bruk
om framtid: kome til å
Døme
toget skal gå om ein time
;
vi skal reise i morgon
brukt for å uttrykke påbod, befaling eller krav
;
måtte
(2)
Døme
du skal gjere det
;
eg skulle helse frå mor
;
sanninga skal fram
brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring
;
burde
(1)
Døme
du skulle hjelpe meir til heime
;
alle skulle gjere si plikt
brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
Døme
eg skal nok greie det
brukt for å stadfesta noko
Døme
eg skal seie det gjekk bra
ha ord på seg for noko
Døme
ho skal vere flink
;
det skal vere reint gull
brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
Døme
skal det vere meir kaffi?
skulle du reise dit?
ha grunn eller høve til
Døme
det skal du rekne med
;
det skulle la seg gjere
brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
Døme
eg skal heim
;
kvar skal du av?
kva skal han der?
Faste uttrykk
skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
skulle til
vere bruk for
;
trengast
det er ikkje mykje som skal til
vere i ferd med
ho skulle til å leggje i veg
Artikkelside
tiårig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer
eller
har vart i
ti
(
2
II)
år
Døme
ein tiårig grunnskule
som er ti år gammal
;
tiårs
(2)
Døme
ein tiårig gut var heime aleine
Artikkelside
gå og trø
Tyding og bruk
drive rundt utan formål
;
ikkje ha noko nyttig å drive med
;
Sjå:
trø
Døme
gå og trø heile dagen
;
ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
Artikkelside
1
2
3
…
19
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
19
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100