Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

hebrear

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Hebräer, av gresk hebraios; av hebraisk ibri ‘den som kjem frå andre sida av elva’

Tyding og bruk

person frå Bibelens Israel;
palestinsk jødekristen

hebraisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør hebrear

Tyding og bruk

  1. semittisk (2 språk som vart talt i Israel, og som det meste av Det gamle testamentet opphavleg var skriven på
    Døme
    • bibelstudentane måtte lære seg latin, gresk og hebraisk
  2. semittisk (2 språk hovudsakleg brukt i Israel i dag
    Døme
    • ho lærte hebraisken sin på kibbutz i Israel

hebraisk 2

adjektiv

Opphav

av gresk hebraikos; jamfør norrønt (h)ebre(i)skr og hebrear

Tyding og bruk

  1. som gjeld det bibelske Israel og israelittene
  2. som gjeld det moderne Israel og israelarane

israelitt

substantiv hankjønn

Opphav

avleiing av namnet Israel, tilnamn på stamfaren Jakob, 1. Mos 32,28

Tyding og bruk

særleg i bibelsk tid: jøde, hebrear