Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

hane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hani

Tyding og bruk

  1. hanndyr av tamhøns eller ymse andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • hane og høne;
    • hanen gol for tredje gong
  2. ting som har (eller opphavleg har hatt) form som liknar ein hane (1)
    Døme
    • hanen på mønet snur seg etter vinden;
    • hanen på børsa var slått sund;
    • skifte ut hanen

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • før hanen gjel
    svært tidleg
    • vere oppe før hanen gjel
  • stolt/kry/byrg som ein hane
    svært stolt

kalkun

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane frå Calicut’ (ut frå den trua at Amerika var ein del av India); i tydinga ‘mislukka film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’, i overført tyding ‘fiasko, flopp’, truleg fordi fuglen ikkje kan flyge

Tyding og bruk

  1. opphavleg mellomamerikansk tam hønsefugl med stor vifteforma hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøt av kalkun (1)
    Døme
    • ete kalkun til jul
  3. pretensiøs, men heilt mislykka film

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (2: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

  1. ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);
    spiss, tipp
    Døme
    • støvlar med jarnslegen tupp

Faste uttrykk

  • på tuppane
    spent på utfallet frå ei hending;
    vaken, ivrig
    • på tuppane av forkaving

kik 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , opphavleg ‘kylling’; jamfør hane

Tyding og bruk

konisk del i ei vasskran

terge

terga

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rive i, tirre’; samanheng med tirre

Tyding og bruk

  1. drive gjøn med;
    Døme
    • terge naboen med høge lydar
  2. eggje opp;
    Døme
    • terge ein hane

heilspenn

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • i helspenn
    • om ting, særleg hane på skytevåpen: heilt spent
      • han kasta seg ned med hagla i heilspenn
    • full av spenningar i kroppen;
      svært spent
      • kropp og sinn er i heilspenn;
      • nervene er i heilspenn;
      • alle var i heilspenn

hanebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bein (1, 4) på hane

Faste uttrykk

sparre

sparra

verb

Opphav

gjennom engelsk spar ‘bokse’; frå eldre fransk esparer ‘bruke sporane’ (om hane)

Tyding og bruk

  1. bokse eller bryte mot ein sparringpartnar (1)
  2. i overført tyding: få motargument frå ein annan person;
    diskutere
    Døme
    • ho fekk fleire å sparre med og lære av

i helspenn

Tyding og bruk

Sjå: heilspenn
  1. om ting, særleg hane på skytevåpen: heilt spent
    Døme
    • han kasta seg ned med hagla i heilspenn
  2. full av spenningar i kroppen;
    svært spent
    Døme
    • kropp og sinn er i heilspenn;
    • nervene er i heilspenn;
    • alle var i heilspenn

stolt/kry/byrg som ein hane

Tyding og bruk

svært stolt;
Sjå: hane