Nynorskordboka
sparre
sparra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sparraå sparre | sparrar | sparra | har sparra | sparr!sparra!sparre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sparra + substantiv | sparra + substantiv | den/det sparra + substantiv | sparra + substantiv | sparrande |
Opphav
gjennom engelsk spar ‘bokse’; frå eldre fransk esparer ‘bruke sporane’ (om hane)Tyding og bruk
- bokse eller bryte mot ein sparringpartnar (1)
- i overført tyding: få motargument frå ein annan person;diskutere
Døme
- ho fekk fleire å sparre med og lære av