Avansert søk

291 treff

Nynorskordboka 291 oppslagsord

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra

 4

verb

Opphav

jamfør håtte

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hå etter
    hugse, minnast
  • hå seg
    sanse seg, kome til seg sjølv att
  • korkje hå eller høyre
    ikkje sanse nokon ting

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

spaniel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk; opphavleg ‘hund som stammar frå Spania’

Tyding og bruk

hund av ein rase med stutt nase, langt hår og hengande øyre

utslått 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er slått ut med kraft;
  2. utbreidd, utstrekt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit utslått lag;
      • utslåtte sprintarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • laget er utslått frå konkurransen;
      • dei norske deltakarane er utslått
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utslått deltakar sjangla over målstreken;
      • utslåtte turgåarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • turgåaren er utslått;
      • dei var heilt utslått etter pårøyninga

utslegen 1

adjektiv

Opphav

av slå (2 og ut

Tyding og bruk

  1. som er slegen ut med kraft;
    Døme
    • utslegne tenner
  2. Døme
    • utslege vatn
  3. Døme
    • utslegne armar;
    • utslege hår
  4. Døme
    • klubben er utslegen i cupen
  5. Døme
    • vere heilt utslegen etter pårøyninga

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. om person: med medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • eg vart kjend med brune barn på skulen
  3. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

  1. hår på eller av sau (eller visse andre dyr)
    Døme
    • angoraull;
    • lammeull;
    • saueull;
    • klippe ulla av sauen;
    • tråd, garn, klede av ull
  2. masse av hår, trådar eller fibrar
    Døme
    • bomull;
    • myrull;
    • steinull;
    • stålull;
    • treull

Faste uttrykk

  • av same ulla
    av same (tvilsame) slaget
    • ho er av same ulla som resten av familien
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan nyttig resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt i skogen i sommar;
    • bekken er tørr;
    • tørre kaker;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: utan nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørka inn
    Døme
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • ei tørr gran
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt
  10. kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
    Døme
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord;
    • eit tørt svar;
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. keisam, uinteressant, uttrykkslaus
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del (av noko)
    Døme
    • toppen av bakken
  2. Døme
    • vere ør i toppeni hovudet;
    • frå topp til tå
  3. samling av hår eller fjør på hovud på menneske eller dyr;
    Døme
    • hårtopp
  4. overdel på kvinnedrakt
  5. øvste sjikt
    Døme
    • toppane i samfunnetdei leiande
  6. Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp
    • høgste grad, maksimum
      • dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
  7. i bunden form eintal brukt som adverb: i det høgste;
    maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • gå til topps
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile blei ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet, satte banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
  • toppen på kransekaka
    òg overf: det beste, det som kjem til slutt
  • vere på topp
    kjenne maksimum av velvære
    • formen er på topp i dag