Nynorskordboka
purre 3
purra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å purraå purre | purrar | purra | har purra | purr!purra!purre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| purra + substantiv | purra + substantiv | den/det purra + substantiv | purra + substantiv | purrande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- rote eller stryke gjennom
Døme
- ho purra opp håret med handa
- varsle, minne om, etterlyse
Døme
- purre på svar
Døme
- bli purra klokka seks