Avansert søk

2897 treff

Nynorskordboka 2897 oppslagsord

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opphavleg dativ av gjegn (2

Tyding og bruk

  1. (inn) frå den eine og (ut) til den andre sida eller enden av
    Døme
    • fare gjennom rommet;
    • bryte seg gjennom forsvarsverka;
    • ho las gjennom boka;
    • han sleit seg gjennom dei harde tidene;
    • dei snakka seg gjennom natta
  2. frå byrjing til slutt;
    Døme
    • her har skjedd mykje opp gjennom tidene;
    • gjennom mellomalderen;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Døme
    • dei tinga billettar gjennom reisebyrået;
    • eg fekk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • gå gjennom
    • halde ut;
      erfare (1), lide (2, 1)
      • ho har gått gjennom mykje dei siste åra
    • granske eller vurdere frå byrjing til slutt
      • dei gjekk gjennom sakspapira
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • skine gjennom
    • kome til syne gjennom noko som dekkjer
      • skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
    • vere mogeleg å merke;
      vere klart
      • det skein gjennom at han var skuffa
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • tvers gjennom
    • rakt gjennom;
      utan hindringar
      • jernbana går tvers gjennom dalen;
      • ho kryssa gata på tvers;
      • fotballen gjekk tvers gjennom vindauget
    • fullt og heilt;
      fullstendig
      • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske

servise

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin, av servire; jamfør servere

Tyding og bruk

sett av tallerkenar, fat, asjettar og koppar som høyrer saman
Døme
  • eit servise i keramikk

snusing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å aktivt trekkje inn luft gjennom nasen for å lukte
    Døme
    • kvelpane fekk mykje tid til snusing og leiking
  2. bruk av tobakksproduktet snus (2)
    Døme
    • røyking og snusing

sno seg

Tyding og bruk

Sjå: sno
  1. bevege seg i bukter og svingar;
    åle seg, snirkle seg
    Døme
    • vegen snor seg gjennom byen;
    • slangen snodde seg framover i vatnet
  2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
    Døme
    • dei veit å sno seg etter forholda;
    • ho snodde seg unna pliktene sine

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    • te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine

snirkle seg

Tyding og bruk

Sjå: snirkle
  1. røre seg på ein måte som ikkje går rett fram eller rett opp
    Døme
    • røyken snirkla seg til vêrs
  2. jobbe seg framover med møde
    Døme
    • snirkle seg gjennom trafikken

sobel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå russisk

Tyding og bruk

  1. rovdyr i mårfamilien som lever i Nordaust-Asia;
    Martes zibellina
  2. pelsverk av sobel (1)

snøfte

snøfta

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. puste høyrleg, sterkt;
    Døme
    • oksen snøfta og kom mot oss
  2. puste brått ut gjennom nasen av sinne eller forakt;
    Døme
    • snøfte svivyrdeleg

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    lukte granskande
    Døme
    • bikkja snuste og slikka;
    • hunden snuste på meg
  2. Døme
    • gå og snuse;
    • snuse etter noko
  3. i overført tyding: vere nær ved å nå eit mål
    Døme
    • snuse på ny jobb
  4. bruke snus (2)
    Døme
    • enkelte av dei har prøvd å snuse

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp

snurpeline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vaier gjennom ringar som er festa til underkanten av ei snurpenot