Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
55 treff
Nynorskordboka
55
oppslagsord
forvirre
forvirra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
‘vikle inn’
,
av
for-
(
2
II)
og
virre
;
samanheng
med
virvar
Tyding og bruk
gjere
forvirra
eller
usikker
(5)
;
bringe ut av
fatning
Døme
dei nye reglane forvirrar bilistane
;
eg vart forvirra av det som møtte meg
;
det er best å ikkje la seg forvirre
Artikkelside
forvirra
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
forvirre
Tyding og bruk
forfjamsa
,
fortulla
;
usikker
(2)
,
desorientert
Døme
dei var forvirra og usikre
;
eg kjenner meg litt forvirra
rotete
,
ugrei
(1)
Døme
ei forvirra framstilling
Artikkelside
vite
,
vete
2
II
vita, veta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
Tyding og bruk
ha kjennskap til
;
ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
la nokon vite kva ein meiner
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på
;
ha innsikt i
Døme
ikkje vite betre
;
du veit ikkje kva du snakkar om
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
dei veit å innrette seg
;
vi visste ikkje mykje om reglane
vere sikker på
Døme
du kan aldri vite
;
det er ikkje godt å vite kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
det beste ein veit
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
pizza er det beste eg veit
;
dansing er det beste han veit
det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
gudane veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til
ikkje vite av
ikkje godta eller ville ha med å gjere
eg vil ikkje vite av slurv
;
ho vil ikkje vite av han
ikkje vite av seg
vere ute av seg
;
ikkje vere fullt medviten
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
ikkje vite si arme råd
ikkje sjå nokon utveg
må vite
kan du vel skjøne
eg vart trøytt, må vite
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
ørske
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿrska
‘vitløyse, villskap’
Tyding og bruk
sterkt forvirra
eller
medvitslaus sinnstilstand
;
sanseløyse
som etterledd i ord som
feberørske
halvørske
Faste uttrykk
i ørska
utan meining
;
i hytt og vêr
gå i ørska
;
svare i ørska
Artikkelside
vippe
3
III
vippa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
svinge opp og ned eller att og fram (med lett og rask rørsle)
Døme
linerla vippar med stjerten
;
sitje og vippe med foten over kneet
i
overført tyding
: veksle raskt mellom to tilstandar
;
svinge
(4)
;
vakle
Døme
det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
flytte seg brått frå éin posisjon til ein annan (rundt eit midtpunkt eller tyngdepunkt)
;
tippe
(
3
III
, 2)
Døme
bilen vippa rundt i svingen
få til å miste balansen og falle
;
bikke
(1)
Døme
vippe sauen rundt på ryggen
sende noko av garde med éi rask rørsle
Døme
vippe ballen over målmannen og i mål
Faste uttrykk
vippe av pinnen
skuve til sides
;
fortrengje
heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
gjere forvirra
mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
vippe pinne
i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside
trill
adverb
Opphav
av
trille
(
3
III)
Tyding og bruk
brukt
forsterkande
saman med
rund(t)
: fullstendig, heilt
;
jamfør
trillande
Døme
ho hadde trill runde kinn
Faste uttrykk
gå trill rundt for
bli heilt forvirra
;
kome heilt ut av det
det gjekk trill rundt for han
Artikkelside
surr
2
II
adverb
Opphav
av
surre
(
1
I)
Faste uttrykk
gå surr i
miste oversynet over
;
bli forvirra
;
jamfør
gå i surr
det er lett å gå surr i argumenta
Artikkelside
stell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stelle
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
stelle
(
2
II
, 1)
;
arbeide med å halde i orden
;
pass
(
4
IV)
,
tilsyn
Døme
pass og stell av barn
;
plantene skal ha rett stell for å trivast
;
han tek seg av stellet i fjøset
som etterledd i ord som
barnestell
fjøsstell
hagestell
orden, skikk
Døme
få stell på noko
;
det er ikkje stell på nokon ting
brukt som etterledd i samansetningar: sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
;
i ord som
dokkestell
,
koppestell
og
understell
brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon
;
verk
(
2
II
, 5)
;
i ord som
helsestell
,
skulestell
,
vegstell
Faste uttrykk
for eit stell!
brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
heile stellet
alt saman
;
heile stasen
på stell
i orden
alt er på stell hos oss
rusk, tullete, forvirra
;
på styr
er du på stell?
smått stell
dårlege greier
det var smått stell med rosande ord
;
det er smått stell heime hos henne
styre og stell
offentleg administrasjon
bli vald inn i styre og stell
arbeid, verksemd, virke
ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside
rundt
preposisjon
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
i ring om
;
i sirkel
;
omkring
(1)
Døme
ha skjerf rundt halsen
;
springe rundt huset
;
jorda går rundt aksen sin
brukt som
adverb
:
snurre rundt
;
velte rundt
;
gå rundt i ring
brukt som
adverb
: omkring i
;
her og der, hit og dit
Døme
reise landet rundt
;
leite huset rundt
;
sjå seg rundt
;
alle konfliktane rundt om i verda
i boge langs noko (og forbi)
Døme
segle rundt Nordkapp
;
kome rundt hjørnet
brukt som
adverb
:
segle kysten rundt
om tid: frå byrjinga til slutten av
;
gjennom
(2)
Døme
døgnet rundt
;
året rundt
om lag, nær ved
;
omkring
(4)
Døme
prisen er rundt 100 kr
Faste uttrykk
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå rundt for
vere ør, svimmel eller forvirra
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
sove rundt
sove over ein dag
vaske rundt
gjere
storreingjering
Artikkelside
rable
rabla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
teikne, skrive
eller
snakke raskt, slurvete og utydeleg
Døme
rable noko ned i ein fart
;
han rabla gjennom førelesinga, heilt utanfor manus
brukt som adjektiv: forvirra, vettlaus
Døme
ho er rablande galen
Faste uttrykk
rable for nokon
gå rundt for ein
;
bli skrullete eller vettlaus
no rablar det for meg
;
etter han flytta til byen rabla, det for han
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100