Avansert søk

74 treff

Nynorskordboka 74 oppslagsord

forklaring, forklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noko
    Døme
    • forklaring av sentrale prinsipp
  2. noko som forklarer eller blir forklart;
    Døme
    • ta opp forklaring;
    • eg har inga forklaring på kvifor det er slik
  3. (bok med) tolking av katekismen
    Døme
    • Luthers forklaring
  4. guddomleg glans

teleologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som byggjer på eller har med teleologi å gjere
Døme
  • eit teleologisk gudsprov;
  • teleologisk forklaring

politiforklaring, politiforklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forklaring som blir gjeven til politiet

årsaksforklaring, årsaksforklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forklaring på kva som er årsak

setje spørsmålsteikn ved

Tyding og bruk

stille seg undrande, tvilande eller skeptisk til noko;
Døme
  • han sette spørsmålsteikn ved forklaring til den sikta

spørsmålsteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (?) som ein set etter ei spørjande hovudsetning;
teikn (?) ein set i i margen eller liknande der noko er tvilsamt eller utydeleg;
Døme
  • gløyme å setje spørsmålsteikn

Faste uttrykk

  • setje spørsmålsteikn ved
    stille seg undrande, tvilande eller skeptisk til noko
    • han sette spørsmålsteikn ved forklaring til den sikta
  • sjå ut som eit levande spørsmålsteikn
    sjå heilt uforståande ut

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
    til skilnad frå praktisk (1)
    Døme
    • eit reint teoretisk omgrep;
    • finne ei teoretisk forklaring
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
  3. som er usannsynleg, men mogleg;
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring

sjølvforklarande, sjølvforklårande

adjektiv

Tyding og bruk

som forklarer seg sjølv;
som ein ikkje treng nærmare forklaring på

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne