Nynorskordboka
søkt
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
søkt | søkt | søkte | søkte |
Opphav
perfektum partisipp av søkje (1Tyding og bruk
- etterlyst, etterspurd;tiltalt
- ettersøkt;
- straffsøkt
- ei søkt forklaring
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
søkt | søkt | søkte | søkte |