Nynorskordboka
søkt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| søkt | søkt | søkte | søkte |
Opphav
av søkje (1Tyding og bruk
- som verkar unaturleg, kunstig (2) eller merkeleg;
Døme
- ei søkt forklaring
- etterlyst, etterspurd
- som etterledd i ord som
- ettersøkt
- straffsøkt