flengje 2, flenge 2
flengja, flenga
verb
Opphav
norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå (5Tyding og bruk
- rive flengje (1, 1) i;
Døme
- flengje buksa;
- flengje noko sund
- drive på (hardt)
Døme
- flengje og slå gras;
- flengje på
Faste uttrykk
- flengje avrive av med stor kraft
- flengje av torva;
- flengje av seg kleda