Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
78 treff
Nynorskordboka
78
oppslagsord
fløyte
3
III
fløyta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skumme (av)
Døme
fløyte av mjølka
Artikkelside
fløyte
4
IV
fløyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fleyta
‘få til å flyte’, av
fljóta
‘flyte’
;
kausativ til
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
få til å flyte
;
få på flot
Døme
fløyte ein båt
;
fløyte garnet
føre på vatnet, la drive
Døme
fløyte tømmer
lette frå grunnen
Døme
fløyte ein stein
skunde på
;
lette, hjelpe på
Døme
fløyte arbeidet
Faste uttrykk
fløyte seg
flyte opp
;
halde seg flytande
gå fortare
klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside
fløyte
5
V
fløyta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
blåse i
fløyte
(
1
I
, 2)
Døme
domaren fløyter
Artikkelside
fløyte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
;
truleg
samanheng
med
latin
flare
‘puste’
Tyding og bruk
røyrforma
blåseinstrument
Døme
spele på fløyte
som etterledd i ord som
blokkfløyte
seljefløyte
tverrfløyte
pipe
(
1
I
, 1)
til å blåse signal i
Døme
domaren bles i fløyta
;
fløyta gjekk for full tid
Artikkelside
fløyte
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flautir
fleirtal
‘skum av sur mjølk’,
opphavleg
‘det som flyt oppå’
Tyding og bruk
feittrik del av mjølk
Døme
fløyten flyt opp
Faste uttrykk
skumme fløyten
ta det beste
;
ha føremoner av noko som andre har gjort
Artikkelside
fløyt
5
V
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
fløyte
(
4
IV)
og
fljot
Tyding og bruk
snøgg
,
snar
(
2
II)
,
fljot
;
drivande
(
1
I)
Artikkelside
sopranfløyte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita, lyst klingande
fløyte
(
1
I
, 1)
Artikkelside
seljefløyte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fløyte
(
1
I
, 1)
laga av ein seljekvist der borken er vriden av i sevjetida
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
dei svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
Døme
ulven, ugla, vinden tutar
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
ein får gjere som dei ein omgåst
;
båten, bilen, toget tutar
–
i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tuta øyra fulle
stadig høyre om noko
han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100