Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
fattig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fátǿkr
, opphavleg ‘som har lite av’
Tyding og bruk
som har lite til livsopphald
;
som har
eller
er merkt av trong økonomi
;
arm
(
2
II
, 3)
,
naudstadd
Døme
ein fattig familie
;
fattige land
;
fattige kår
brukt som
substantiv
gapet mellom fattige og rike aukar
stakkarsleg
,
tarveleg
(1)
,
mangelfull
Døme
det er ei fattig trøyst
;
hjelpe til etter fattig evne
som har lite (av noko)
;
skrinn
Døme
fattig på nedbør
som etterledd i ord som
blodfattig
kalorifattig
fylt av sakn
;
einsam
;
gledelaus
Døme
eit fattig liv
;
kjenne seg så fattig
Artikkelside
djevel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
djǫfull
;
gresk
diabolos
‘baktalar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form
eintal
: Guds motstandar, Satan
;
jamfør
jævel
Døme
frelse frå døden og Djevelen
brukt i
banning
Døme
djevelen ta!
vond ånd,
demon
Døme
dei trudde han var besett av djevlar
vondt
eller
listig menneske
Døme
ho er ein djevel
stakkar
Døme
ein fattig djevel
Faste uttrykk
djevelens advokat
person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
gå/fare ein djevel i
få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall
;
få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn
;
det fór ein djevel i laget i andre omgang
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside
suge
2
II
suga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
súga
;
samanheng
med
supe
(
2
II)
Tyding og bruk
dra inn gjennom munnen
eller
nasen
Døme
suge på pipa
;
suge inn lukta av vår
;
mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
slikke, smatte
Døme
suge på eit drops
dra til seg
Døme
pumpa syg ikkje som ho skal
;
sagflis syg opp fukt
;
støvsugaren saug godt
;
suge til seg kunnskap
verkje
(1)
,
rive
(
3
III
, 4)
Døme
kjenne svolten suge i seg
vere lite tilfredsstillande
;
vekkje ubehag
Døme
å gå på skule syg
Faste uttrykk
ikkje suge av eige bryst
ikkje finne på av seg sjølv
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
suge på labben
ha trong økonomi
;
måtte spare
suge ut
gjere fattig
;
arme ut
suge ut folket
Artikkelside
salt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
salt
;
samanheng
med
latin
sal
Tyding og bruk
kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet
;
natriumklorid
,
koksalt
Døme
vinne ut salt av sjøvatn
;
setje til salt før steiking
;
strø salt over agurken
kjemisk sambinding bygd opp av
ion
Døme
basiske salt
;
sure salt
Faste uttrykk
ikkje ha/tene til salt i maten
vere svært fattig, tene svært dårleg
eg hadde ikkje til salt i maten
;
dei tener ikkje til salt i maten
saltet på jorda
(etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
strø salt i såret
gjere vondt verre
ta med ei klype salt
ikkje rekne for bokstavleg sanning
vege salt
leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
Artikkelside
ring
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
ringe
Tyding og bruk
som er lite tess
;
som har liten verdi
;
dårleg
Døme
eit ringt husvære
;
ei ring gåve
;
få ring betaling
;
ei ring avling
skral, skrøpeleg, sjukleg
Døme
kjenne seg ring
med låg sosial status
;
fattig, fattigsleg
Døme
fødd i ringe kår
;
etter mi ringe meining
Faste uttrykk
ikkje det ringaste
ikkje det minste
ingen ringare enn
sjølvaste
ingen ringare enn sjefen kom
Artikkelside
nål
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nál
Tyding og bruk
tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med
eller
til å feste noko med
Døme
bruke nål og tråd
;
træ i nåla
;
feste noko med ei nål
som etterledd i ord som
heklenål
hårnål
knappenål
synål
del av
kanyle
(1)
til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
smykke eller merke som blir festa med ei
nål
(1)
Døme
pynte jakka med ei nål
som etterledd i ord som
brystnål
slipsnål
visar
Døme
nåla på badevekta
som etterledd i ord som
kompassnål
magnetnål
noko som liknar ei
nål
(1)
Døme
nålene på juletreet drys
som etterledd i ord som
barnål
furunål
isnål
Faste uttrykk
gå/sitje/stå som på nåler
vere uroleg, spent, nervøs
ikkje eige nåla i veggen
ikkje eige noko
;
vere utfattig
leite etter nåla i høystakken
prøve å finne noko lite i ei stor mengd
naken som nåla
svært fattig
Artikkelside
kyrkjerotte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
blakk/fattig som ei kyrkjerotte
svært fattig
du er jo fattig som ei kyrkjerotte
;
landet var blakk som ei kyrkjerotte
Artikkelside
fant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fantr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
italiensk
fante
‘ung gut, tenar, soldat’
;
jamfør
infanteri
Tyding og bruk
fyr
(
1
I)
,
kar
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
kranglefant
skøyarfant
kjeltring
,
fark
(
1
I)
,
skurk
Døme
gjere seg til fant for lite
utdatert og nedsetjande nemning for
tater
(1)
Faste uttrykk
fattig fant
fattig person
raka fant
utan pengar
;
heilt blakk
eg var raka fant og måtte pante flasker
;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko
Artikkelside
evne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
efni
n
,
same opphav som
emne
(
1
I)
;
samanheng
med
øve
Tyding og bruk
eigenskap til å greie noko
;
kapasitet
(1)
,
kraft
(
1
I
, 9)
Døme
ha stor evne til noko
;
ha skapande evner
;
ha evna til å omstille seg
;
ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar
;
han har verken evne eller vilje til å gjere det
som etterledd i ord som
arbeidsevne
bereevne
taleevne
yteevne
i
fleirtal
: medfødde anlegg
Døme
evner og anlegg
;
eleven har gode evner
Faste uttrykk
etter evne
så godt ein kan
her må alle yte etter evne
;
handle etter beste evne
;
etter fattig evne
over evne
meir enn ein (normalt) greier
ho presterte over evne på eksamen
;
dei lever over evne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100