Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
127
oppslagsord
faste
2
II
fasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fasta
;
av
fast
, opphavleg ‘halde fast ved religiøse føresegner’
Tyding og bruk
ikkje ete
eller
drikke (over ei viss tid)
Døme
han fasta medan han venta på operasjon
Artikkelside
faste
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fasta
Tyding og bruk
mellombels avhald frå mat og drikke eller frå visse fødemiddel i samband med religiøse ritual eller av medisinske årsaker
Døme
halde faste
;
bøn og faste
tid da ein
fastar
(
2
II)
;
fastetid
Artikkelside
fast
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fastr
Tyding og bruk
som ikkje kan flyttast
Døme
fast innbu
brukt som adverb
sitje fast i fella
;
binde noko fast
;
gå seg fast i fjellet
;
halde seg fast i karmen
som held forma
;
hard, kompakt
Døme
fast grunn
;
grauten vart for fast
stø
(
3
III)
,
sikker
(2)
,
resolutt
,
påliteleg
Døme
fast grep
;
med fast hand
;
fast overtyding
brukt som adverb
tru fullt og fast på noko
;
vere fast bestemt på noko
ubrigdeleg
,
varig
;
regelbunden
Døme
ha faste vanar
;
ete til faste tider
;
faste utgifter
;
gå i fast rute
;
ha fast følgje
;
fast kunde
;
fast takst
;
eit fast haldepunkt
;
ha fast plass på laget
brukt som adverb
vere fast tilsett
;
dette står fast
Faste uttrykk
fast eigedom
jord, hus og liknande
;
til skilnad frå
lausøyre
overta ein fast eigedom
fast føde
mat ein må tyggje
ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
fast ordstilling
plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte opptrer saman
;
frase
(
2
II)
,
idiom
‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
halde fast ved
stå på (påstanden, trua
og liknande
)
i fast form
ikkje flytande eller i gassform
sjokolade i fast form
laust og fast
likt og ulikt
slå fast
konstatere
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
ordo
Tyding og bruk
rekkjefølgje, plassering
Døme
namna står i alfabetisk orden
regelbunden tilstand
;
system
Døme
ha god orden i sakene sine
lovlydnad
Døme
syte for ro og orden
i
biologi
: systematisk gruppe av organismar
;
underordna
klasse
(
1
I
, 2)
og overordna
familie
(3)
Døme
ein orden femner i regelen om fleire familiar
samskipnad som følgjer faste reglar
Døme
ein geistleg orden
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
riddarorden
heidersteikn
,
dekorasjon
Døme
St. Olavs orden
Faste uttrykk
for ordens skuld
for at alt skal gå riktig for seg
ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
gå i orden
bli ordna
saka gjekk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden
greitt, ok
det er i orden at du kjem på søndag
i tur og orden
i rekkjefølgje
;
etter kvarandre
slutta orden
rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
drill og marsj er former for slutta orden
spreidd orden
med større avstand til andre soldatar
dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside
programpost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
einskild post på eit program
;
sending
Døme
dei faste programpostane på NRK
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
frå
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
Døme
potet
tynne
;
vass
tynne
;
øl
tynne
;
stå som sild i
tynne
–
tettpakka
;
tomme
tynner
ramlar mest
–
dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
utkikstønne
særleg
i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
Døme
ei
tønne
poteter
–
no særl: 100 kg
eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (
eigenleg
høveleg areal til å så ei tønne korn på)
Faste uttrykk
ei tønne fisk
eldre
mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
ei tønne korn
eldre
mål for korn (og faste varer): 139 l
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
privatliv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liv ein person har utanom faste yrkesgjeremål og anna offentleg verksemd
;
tid ein har for seg sjølv
Døme
ha privatlivet for seg sjølv
;
ha problem i privatlivet
Faste uttrykk
privatlivets fred
det å ha privatlivet sitt i fred for andre
krenking av privatlivets fred
Artikkelside
overflateaktiv
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i kjemi: som verkar på overflata
Faste uttrykk
overflateaktive stoff
stoff som fjernar skit eller løyser opp faste partiklar og så vidare
Artikkelside
overhead
,
overhedd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ouˊverhed
;
åˊverhed
Opphav
engelsk
Tyding og bruk
faste, generelle kostnader til ei verksemd, eit prosjekt
og liknande
apparat til å vise fram lysbilete med på ein skjerm eller liknande
;
overheadprojektor
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100