Avansert søk

151 treff

Nynorskordboka 151 oppslagsord

elv 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt elfr

Tyding og bruk

  1. stor, naturleg vasstraum i lendet
    Døme
    • elvar og bekker;
    • falle i elva;
    • leggje elva i røyr
  2. i overført tyding: noko som strøymer;
    Døme
    • ei elv av olje

hovudpulsåre, hovudpulsår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. største og viktigaste pulsåre som fører blodet frå hjartet og ut i kroppen;
  2. i overført tyding: stor eller viktig veg eller ferdselsåre
    Døme
    • elva er hovudpulsåra i landet

canyon

substantiv hankjønn

Uttale

kænˊjen

Opphav

gjennom engelsk, frå spansk cañón ‘røyr, trakt’, av latin; same opphav som kanon (2

Tyding og bruk

djup elvedal med mest loddrette sider;
Døme
  • elva renn gjennom ein canyon

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (2

Tyding og bruk

  1. som knapt rører seg;
    Døme
    • sjøen var roleg
    • brukt som adverb:
      • sitje roleg
  2. utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
    Døme
    • ein roleg stad;
    • rolege omgjevnader;
    • få ei roleg natt
  3. utan bekymring;
    Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. Døme
    • ein roleg og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale roleg og høfleg;
      • ta meldinga heilt roleg
  5. utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
    Døme
    • det var nokre rolege år;
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar
    • brukt som adverb:
      • elva rann roleg forbi

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    som ikkje rører seg;
    Døme
    • dei seglde på stille hav
    • brukt som adverb:
      • han søv stilt i senga
  2. utan bråk og uro;
    Døme
    • ein still og fredeleg stad;
    • det var heilt stilt i huset
    • brukt som adverb:
      • elva rann stilt;
      • eg prøvde å gå stilt i trappa
  3. Døme
    • ho er så still og alvorleg;
    • eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
  4. Døme
    • han var den stillaste og mest smålåtne av syskena

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • i det stille
    i løynd
  • still interessent
    person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta;
    sleeping partner
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • stå stilt for nokon
    ikkje greie å tenkje;
    ikkje greie å kome på noko
    • no står det heilt stilt for meg

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk frå gammalfransk; opphavleg ‘lita tønne’

Tyding og bruk

  1. underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
    Døme
    • jernbana går i tunnel gjennom Ulriken;
    • elva er lagd i tunnel
  2. hol gang, til dømes i maskin

Faste uttrykk

  • det er lys i enden av tunnelen
    stoda held på å betre seg
  • slå ein tunnel
    • byggje ein tunnel
      • slå ein tunnel gjennom fjellet
    • spele ball eller puck mellom beina på ein motspelar

tore 2, torne 1

tora, torna

verb

Tyding og bruk

  1. brake og buldre av tore (1
    Døme
    • lyne og tore;
    • det tora heile natta;
    • han vart alltid redd når det tora
  2. lage høg, buldrande og brakande lyd som av tore (1
    Døme
    • elva tora nedover dalen;
    • flya torar over oss
  3. i overført tyding: tale høgt og rasande;
    agitere sterkt, refse;
    jamfør toretale
    Døme
    • tore mot regjeringa

utom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. til eller på utsida av;
    Døme
    • gå utom døra;
    • stå utom veggen;
    • dette er utom alle reglar;
    • noko utom det vanlege
    • brukt som adverb:
      • stå utom
  2. lenger ut eller ute enn
    Døme
    • bu utom elva
  3. ut forbi
    Døme
    • segle utom neset

Faste uttrykk

  • utom seg
    freidig eller pågåande

utløp, utlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å renne ut;
    høve til å renne ut
    Døme
    • la vatnet få utløp
  2. stad der noko renn ut;
    munning, os
    Døme
    • utløpet har tetna til;
    • utløpet av elva
  3. lei ut i ope farvatn
    Døme
    • båten sokk midt i utløpet
  4. endepunkt i tid
    Døme
    • ved utløpet av fristen
  5. (høve til) fritt spelerom eller utfalding
    Døme
    • la sinnet få utløp;
    • utløp for energien sin

utbukting, utbuktning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

noko som buktar eller bøyer seg utover
Døme
  • utbuktingar i elva;
  • ei utbukting i hjartekammeret