Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

einskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • finne einskapen i mangfaldet;
    • einskap i tilværet
  2. Døme
    • fremje einskap mellom landa;
    • kome til einskap

Faste uttrykk

  • gå opp i ein høgare einskap
    gå saman til ein heilskap
    • jazz og folkemusikk går opp i ein høgare einskap

eining

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eining ‘einskap’; av ein (2

Tyding og bruk

  1. samla heilskap;
    sjølvstendig del (av ein større heilskap)
    Døme
    • samle til større einingar;
    • dele opp i mindre einingar
  2. einskapleg, fastsett mengd
    Døme
    • ha eit par einingar alkohol innabords
  3. storleik i eit målesystem
    Døme
    • dekadisk eining

Faste uttrykk

  • i eininga
    alt i eitt, støtt
    • sitje og røykje i eininga
  • militær eining
    avdeling i forsvaret i eit land

økumenikk

substantiv hankjønn

Opphav

av økumene

Tyding og bruk

  1. verksemd for mellomkyrkjeleg forståing, samarbeid og einskap
  2. teologisk disiplin som mellom anna femner om spørsmåla om einskap og splitting i kyrkja

unitar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin unitas ‘einskap’

Tyding og bruk

tilhengjar av unitarismen

uniformitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere einsretta eller einsarta;
einskap, samsvar, likskap;
motsett diversitet
Døme
  • skape uniformitet i samfunnet

suite

substantiv hankjønn

Uttale

svitˋte

Opphav

gjennom fransk; frå latin sequi ‘følgje’

Tyding og bruk

  1. samanhengande rad av til dømes rom
    Døme
    • leige ein suite på eit hotell
  2. samling av sjølvstendige musikkstykke som høyrer til ein større kompositorisk einskap;
    utdrag av musikken til ein opera, ballett eller liknande
    Døme
    • ein suite frå musikken til Peer Gynt

gå opp i ein høgare einskap

Tyding og bruk

gå saman til ein heilskap;
Sjå: einskap
Døme
  • jazz og folkemusikk går opp i ein høgare einskap

allnatur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: heile naturen sett som ein einskap

landskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg av lågtysk lantschop; jamfør norrønt landskapr ‘tilhøve i eit land, landsdel’

Tyding og bruk

  1. avgrensa område som utgjer ein einskap med omsyn til natur, planteliv eller liknande
    Døme
    • eit audt og ope landskap;
    • nyte det skiftande landskapet på turen;
    • huset glir fint inn i landskapet
  2. i overført tyding: omgjevnader, miljø
    Døme
    • det politiske landskapet
  3. stort lokale som ikkje er delt inn i rom
  4. Døme
    • ho stiller ut landskap
  5. om eldre eller utanlandske forhold: landsdel, provins (1)

symbol

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘kjennemerke’

Tyding og bruk

  1. teikn, ting, person, handling eller liknande som står i staden for eller levandegjer noko abstrakt eller åndeleg
    Døme
    • religiøse symbol;
    • flagget er symbolet på nasjonal einskap;
    • vere eit symbol på fridom
  2. matematisk teikn;
  3. i teologi: offisielt vedteken truvedkjenning