Nynorskordboka
monade
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein monade | monaden | monadar | monadane |
Opphav
av gresk monas, genitiv monados, ‘einskap’ av monos ‘aleine’Tyding og bruk
- i filosofi: udeleleg immateriell eining
- i biologi: eincella organisme