Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
44 treff
Nynorskordboka
44
oppslagsord
duk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dúkr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
vove tøy
Døme
dei strekte duk over båtane
som etterledd i ord som
flaggduk
seglduk
teltduk
tøystykke til dekke, særleg på bord
Døme
leggje duk på bordet
;
rulle dukar
som etterledd i ord som
altarduk
damaskduk
kaffiduk
voksduk
tørkle til å ha på seg
som etterledd i ord som
brystduk
halsduk
tørkeplagg
som etterledd i ord som
handduk
lommeduk
nett
(
1
I
, 1)
av
metalltråd
som etterledd i ord som
asbestduk
Faste uttrykk
kome til duk og dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
Artikkelside
duke
duka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dúka
;
av
duk
Tyding og bruk
leggje
duk
(2)
på
;
dekkje
(1)
Døme
dei kom for å duke bordet
Faste uttrykk
duka for
lagt til rette for
det er duka for norsk siger
gå til duka bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
Artikkelside
toalett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
toilette
,
diminutiv
av
toile
‘lerret, duk (på toalettbord)'
Tyding og bruk
skål med avløp til menneskeavføring og -urin
;
do
(
2
II)
,
WC
(
1
I)
Døme
gå på toalettet
rom med
toalett
(1)
der ein kan stelle seg
selskapskjole
,
festantrekk
Døme
vise fram nytt toalett
Faste uttrykk
gjere toalett
vaske, stelle og kle seg
Artikkelside
trampoline
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
samanheng
med
trampe
(
2
II)
Tyding og bruk
bøyeleg duk med sterk fjøring som gjer ein i stand til å hoppe høgt og lande mjukt, brukt til turn, akrobatikk og leik
Døme
akrobaten hoppa på trampoline
;
setje opp trampoline i hagen
;
ein leikeplass med sklie, klatrestativ og trampolinar
Artikkelside
plasthall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
hall
(
2
II)
Tyding og bruk
meir
eller
mindre provisorisk byggverk som i hovudsak består av ein
armert
duk av plast
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
stor
duk
(1)
, ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei
mast
(1)
eller liknande
på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
Døme
vinden fylte segla
som etterledd i ord som
bramsegl
råsegl
skværsegl
utspent duk eller presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
som etterledd i ord som
brannsegl
solsegl
Faste uttrykk
berge/stryke/reve segl
ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
mannskapet reva segla
;
vi må berge segla i dette vêret
;
dei strauk segla for å få kontroll over skipet
setje ned tempoet, bremse
for fulle segl
med alle segla heiste og dermed i høg fart
skonnerten kom mot oss for fulle segl
med stor fart, kraft og energi
julesalet går for fulle segl
setje alle segl til
ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
setje alle krefter inn
;
setje alle klutar til
dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
setje segl
heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
setje i gang, starte
ta rev i segla
trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
gå meir varsamt fram
;
moderere seg
under segl
på reise
;
undervegs
fullriggaren var under segl mot fjerne strender
vind i segla
medgang
;
suksess
firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside
frynsete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med frynser
;
opptrevla,
tjafsete
Døme
ein
frynsete
duk
;
ei
frynsete
jakke
sliten
Døme
ha frynsete nervar
tvilsam
(2)
, ikkje bra
Døme
frynsete
moral
;
ha eit frynsete rykte
Faste uttrykk
frynsete i kanten
moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
Artikkelside
ryft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ript
(
i
) ‘duk, klede’,
samanheng
med
rive
(
3
III)
Tyding og bruk
vevbreidd
;
stykke som eit klesplagg er samansett av
lite stykke av veg, skog, jord
Døme
pløye eit
ryft
av åkeren
stutt tid, stund
Artikkelside
tapet
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
‘teppe, duk’
Tyding og bruk
tekstil, papir
eller
kunststoff til å kle innvendige vegger med
Døme
eit blomstrete tapet
;
det mønstra tapetet
;
kle veggene med tapet
som etterledd i ord som
strietapet
vinyltapet
Faste uttrykk
gå i eitt med tapetet
vere usynleg
dei sat musestille og gjekk i eitt med tapetet
ha på tapetet
ha planar om
dei har mykje på tapetet for tida
kome på tapetet
bli emne for debatt
mobbing er enda ein gong kome på tapetet
stå på tapetet
stå for tur
;
vere aktuell
vinsmaking står på tapetet
tennene i tapetet
full fest
;
jamfør
hælane i taket
det vart ei storslegen feiring med tennene i tapetet
vere på tapetet
bli omtalt eller diskutert
livsstil og helse er på tapetet
Artikkelside
lodde
4
IV
lodda
verb
Vis bøying
Opphav
av
lodd
(
2
II)
Faste uttrykk
lodde ut
by fram og dele ut ved loddtrekking
lodde ut ein duk på basaren
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100