Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
119 treff
Nynorskordboka
119
oppslagsord
djup
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúp
;
av
djup
(
2
II)
Tyding og bruk
stad der det er langt til botnen
;
stad som ligg djupt
Døme
symje på djupet
;
somme fiskar lever i djupet
djupn
(2)
Døme
på 100 meters djup
som etterledd i ord som
avgrunnsdjup
brådjup
havdjup
i overført tyding: det inste av noko
Døme
i djupet av sjela
Artikkelside
djup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúpr
Tyding og bruk
som rekk langt nedetter
eller
innetter
;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
eit djupt vatn
;
sjøen er 80 famnar djup
;
ein djup dal
;
eit djupt sår
brukt som adverb
grave djupt
;
skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding:
tung
,
sterk
,
hard
,
stor
Døme
familien er i djup sorg
;
noko ein må ta på djupaste alvor
;
historia gjorde eit djupt inntrykk
brukt som adverb
ser kvarandre djupt inn i auga
;
orda såra henne djupt
;
vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen
;
mørk
(3)
Døme
ei djup røyst
mørk
;
tett
;
intens
Døme
djupt mørker
brukt som adverb
djupt blå
vanskeleg (å fatte)
;
løynd, underliggjande
Døme
eit djupt blikk
;
eit djupt svar
;
den gåta er for djup for meg
;
ha ei djupare meining
djuptenkt
,
djupsindig
Døme
gå i djupe tankar
;
vere ein djup natur
Faste uttrykk
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
djupe
djupa
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
djupe ut
gjere djup(are), meir inngåande; forklare nøyare
;
utdjupe
selskapet skal djupe ut ei alternativ lei
Artikkelside
tele
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þeli
Tyding og bruk
frose jordlag
;
klake
(
1
I
, 2)
Døme
det er djup tele i jorda
;
telen har gått av jorda
Artikkelside
dump
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
djup
(
2
II)
Tyding og bruk
rundvoren
fordjuping
(2)
,
søkk
(
2
II
, 1)
,
dokk
(
1
I)
Døme
ei dump i vegen
overgang mellom unnarenn og slette i ein
hoppbakke
Døme
hoppe heilt ned i dumpa
Artikkelside
grov
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sett saman av store delar
eller
partiklar
;
storbygd, kraftig, tjukk, klumpete
;
til skilnad frå
fin
(9)
Døme
ein stor og grov kar
;
grovt tømmer
;
grov sand
;
du må bruke grovare sandpapir
;
kjøpe det grøvste brødet
;
grove andletsdrag
;
grov hud
lite detaljert, unyansert, lite nøyen
Døme
få eit grovt overslag
;
vi gjorde berre ei grov måling
;
eg er i grove trekk samd med deg
brukt som adverb
hogge noko grovt til
;
grovt skissert
stor, alvorleg, brutal
Døme
eit grovt tjuveri
;
ta grov betaling
;
ha grovt med pengar
;
bli dømd for grov vald
brukt som adverb
lyge grovt
mørk, djup
Døme
han har ikkje særleg grov stemme
dryg, udanna, uhøfleg, rå
;
som er
på kanten
Døme
ho er grov i kjeften
;
fortelje ei grov historie
;
kome med grove skuldingar
;
vil du høyre ein grov vits?
Faste uttrykk
det grøvste
det viktigaste eller mest vesentlege
;
størsteparten
grov kam
kam med stort mellomrom mellom tennene
grov sjø
(sjø med) store bølgjer
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
;
midtvinters er dagen på sitt mørkaste
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg vil ha bakgrunnen litt mørkare
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
på djupt vatn
Tyding og bruk
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
;
Sjå:
djup
,
vatn
Døme
vi kasta han ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
transe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
gammalfransk
transir
‘døy’
;
opphavleg
latin
transire
, av
trans
‘bortanfor, over’ og
ire
‘gå’
Tyding og bruk
tilstand der medvitet er meir eller mindre nedsett, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritual, rusmiddel eller liknande
Døme
gå i djup transe
;
han var som i transe
Artikkelside
ærefrykt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Ehrfurcht
Tyding og bruk
djup
vyrdnad
(1)
Døme
kjenne ei viss ærefrykt for livet
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100