Nynorskordboka
weasel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein weasel | weaselen | weaselar | weaselane |
Uttale
viˊselOpphav
frå engelsk ‘røyskatt’; same opphav som veselTyding og bruk
om eldre forhold: terrenggåande, militært beltekøyretøy av amerikansk type