Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
116 treff
Nynorskordboka
116
oppslagsord
desse
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
f
nominativ og
akkusativ
þessar
,
m
nominativ
þessir
,
akkusativ
þessa
,
n
nominativ og
akkusativ
þessi
;
opphavleg av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
fleirtal
av
denne, dette
Artikkelside
ukring
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lite
kring
(
2
II
, 1)
;
uledig
,
stiv
;
ulagleg
;
vanskeleg
Døme
eg er så ukring i desse kleda
;
ukring reiskap
;
det er ukringt å kome fram
Artikkelside
tullfakte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
: toskete framferd
Døme
slutt med desse tullfaktene!
Artikkelside
prioritet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
mellomalderlatin
Tyding og bruk
det at noko blir vurdert som viktigare enn noko anna
;
førerett
(
1
I)
,
førerang
Døme
saka har høgaste prioritet
;
desse gruppene har prioritet
som etterledd i ord som
førsteprioritet
andreprioritet
i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt pengar ein har krav på
Døme
lønskrav har prioritet i konkursbu
Faste uttrykk
vike prioritet
gje avkall på plassen sin i ei
prioritetsrekkje
;
jamfør
prioritetsvik
Artikkelside
stråmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
strå
(
1
I)
Tyding og bruk
utstoppa figur av halm, særleg brukt som
fugleskremsel
person som mot betaling tek på seg det formelle ansvaret for ein transaksjon, tvilsam handel
eller liknande
;
jamfør
stråkvinne
retorisk grep der ein vrir på synspunkta til motstandaren for deretter å argumentere mot desse
Døme
politikaren set opp ein stråmann som avleiingsmanøver
Artikkelside
stråle
2
II
stråla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sende ut strålar
;
lyse, skine
;
jamfør
strålande
(1)
Døme
sola stråler
;
stråle av glede
avgje
stråling
Døme
desse mobiltelefonane stråler mest
spreie seg
Døme
varmen strålte frå oppheta vegger
;
frå plassen stråler gatene ut i alle retningar
utrykkje glede
;
vere i godt humør
Døme
auga deira strålte av lykke
;
barna strålte etter framsyninga
Artikkelside
prosaisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i
eller
på prosa
;
i ubunden form
lite spennande
;
upoetisk
,
kvardagsleg
,
keisam
,
triviell
Døme
kråkene, desse prosaiske renovasjonsarbeidarane
Artikkelside
torturreiskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap eller instrument nytta til
tortur
(1)
gjenstand som ein meiner er (for) ubehageleg
Døme
desse skoa er reine torturreiskapar
Artikkelside
språk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sprake
Tyding og bruk
system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere
;
menneskeleg tale
Døme
språket skil mennesket frå dyra
som etterledd i ord som
allmennspråk
barnespråk
skriftspråk
talespråk
teiknspråk
variant av
språk
(1)
brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område
;
mål
(
2
II
, 2)
;
tungemål
Døme
klassiske språk
;
snakke fleire framande språk
;
norsk er eit språk med mange dialekter
språkbruk
,
uttrykksmåte
Døme
juridisk språk
;
granske språket til Garborg
;
opposisjonen brukte eit kraftig språk
uttrykksmiddel som minner om
språk
(1)
Døme
fuglane har sitt eige språk
;
språket i musikken
brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
i ord som
kodespråk
kroppsspråk
brukt som etterledd i
samansetningar
: enkelt setning
i ord som
ordspråk
valspråk
Faste uttrykk
snakke same språket
leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
tale sitt tydelege/eige språk
vise noko tydeleg
desse tala taler sitt tydelege språk
;
bileta talte sitt eige språk
ut med språket
sei det du veit
Artikkelside
gøyme
2
II
gøyma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geyma
;
av
gaum
opphavleg
‘gje akt på’
Tyding og bruk
plassere
eller
ha på ein trygg stad
;
ta vare på
Døme
han har gøymt unna litt pengar
;
desse papira er ikkje noko å gøyme på
;
ho gøymde orda i hjartet
dekke til
;
plassere på ein hemmeleg stad
;
skjule
(1)
Døme
vi må gøyme sjokoladen til laurdag
;
eg gøymer boka under puta
;
han gøymde andletet i hendene
;
kven gøymer seg bak maska?
vi må gøyme oss
Faste uttrykk
gøyme seg bak
bruke ein ting som påskot for å unngå noko
;
unnskylde seg med
ho gøymde seg bak teieplikta
;
du gøymer deg bak raske replikkar
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100