Avansert søk

116 treff

Nynorskordboka 116 oppslagsord

desse

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt f nominativ og akkusativ þessar, m nominativ þessir, akkusativ þessa, n nominativ og akkusativ þessi; opphavleg av dei (2

Tyding og bruk

fleirtal av denne, dette

ukring

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eg er så ukring i desse kleda;
  • ukring reiskap;
  • det er ukringt å kome fram

tullfakte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: toskete framferd
Døme
  • slutt med desse tullfaktene!

prioritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. det at noko blir vurdert som viktigare enn noko anna;
    Døme
    • saka har høgaste prioritet;
    • desse gruppene har prioritet
  2. i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt pengar ein har krav på
    Døme
    • lønskrav har prioritet i konkursbu

Faste uttrykk

stråmann

substantiv hankjønn

Opphav

av strå (1

Tyding og bruk

  1. utstoppa figur av halm, særleg brukt som fugleskremsel
  2. person som mot betaling tek på seg det formelle ansvaret for ein transaksjon, tvilsam handel eller liknande;
    jamfør stråkvinne
  3. retorisk grep der ein vrir på synspunkta til motstandaren for deretter å argumentere mot desse
    Døme
    • politikaren set opp ein stråmann som avleiingsmanøver

stråle 2

stråla

verb

Tyding og bruk

  1. sende ut strålar;
    lyse, skine;
    Døme
    • sola stråler;
    • stråle av glede
  2. avgje stråling
    Døme
    • desse mobiltelefonane stråler mest
  3. spreie seg
    Døme
    • varmen strålte frå oppheta vegger;
    • frå plassen stråler gatene ut i alle retningar
  4. utrykkje glede;
    vere i godt humør
    Døme
    • auga deira strålte av lykke;
    • barna strålte etter framsyninga

prosaisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i eller på prosa;
    i ubunden form
  2. lite spennande;
    Døme
    • kråkene, desse prosaiske renovasjonsarbeidarane

torturreiskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller instrument nytta til tortur (1)
  2. gjenstand som ein meiner er (for) ubehageleg
    Døme
    • desse skoa er reine torturreiskapar

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

gøyme 2

gøyma

verb

Opphav

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Tyding og bruk

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Døme
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Døme
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Faste uttrykk

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar