Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
brast
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
gammaldansk
‘brest, skade’
;
samanheng med
brest
Faste uttrykk
stå last og brast
halde saman (med nokon) i fare el. motgang; dele godt og vondt
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
last
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lǫstr
;
jamfør
islandsk
lá
‘klandre’
Tyding og bruk
dårleg
eller
umoralsk vane
;
feil
(
1
I
, 1)
Døme
leggje av seg ei last
;
ha mange laster
skade
(
1
I
, 3)
,
overlast
(2)
Faste uttrykk
stå last og brast
halde saman i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside
stå last og brast
Tyding og bruk
halde saman i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
;
Sjå:
brast
,
last
Døme
han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside
brak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brak
;
som førsteledd frå
svensk
Tyding og bruk
sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer
eller liknande
;
braking
;
dunder
(
2
II
, 1)
;
smell
(
2
II
, 1)
Døme
velte bordet med dunder og brak
;
ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida
;
isen brast med knak og brak
brukt som førsteledd i
samansetningar
: med kraftig verknad
;
i ord som
braknederlag
,
braktap
,
braksiger
og
brakval
Faste uttrykk
med eit brak
med høg lyd
slå døra igjen med eit brak
i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
vakne med eit brak
;
ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Artikkelside