Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

beisel, beksel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beizl; samanheng med bite

Tyding og bruk

  1. del av seletøy (med munnbit) som blir lagt kring hovudet på ein hest
Artikkelside

tygel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tygill ‘band, reim, snøre’; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

  1. reim på kvar side i eit beisel (1), til å styre med når ein rir
  2. brukt i uttrykk for å ha, ta eller gje frå seg styring, makt eller kontroll
    Døme
    • foreldra måtte sleppe tyglane

Faste uttrykk

  • frie tyglar
    uavgrensa handlefridom
    • den nye kokken fekk heil frie tyglar
  • stramme tyglar
    liten handlefridom;
    streng disiplin
    • køyre nokon med stramme tyglar
Artikkelside

munnbit

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bit (3

Tyding og bruk

del av beisel (1) som hestar har i munnen
Artikkelside

beisle, beksle

beisla, beksla

verb

Opphav

norrønt beizla

Tyding og bruk

  1. leggje beisel på ein hest
    Døme
    • beisle hesten
  2. i overført tyding: halde styr på;
Artikkelside