Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘den bøygde’; av bøye (3

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3 seg
    Døme
    • gjere ein djup bøyg
  2. bøygd tilstand;
    bogen linje;
    Døme
    • setje bøyg på noko;
    • vegen gjekk i bøygar og krokar
  3. i folketru: usynleg vesen tenkt som ein svær slange som ligg i ring
    Døme
    • Peer Gynt møtte bøygen
  4. i overført tyding: ullen motstand, hindring, vanske (1
    Døme
    • her står vi overfor ein bøyg;
    • økonomien i prosjektet er den store bøygen

tverrkrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. brå bøyg
    Døme
    • elva gjer ein tverrkrok
  2. sta person;
  3. kroka vekst i trevirke
    Døme
    • tverrkrok kan gje råte

seil

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med sid

Tyding og bruk

boge innsøkk i ein kant eller rygg;
Døme
  • taket hadde ein seil på midten

vek

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. kort motiv i slått (2, oftast to eller fire takter
  2. bøyg, innsving
    Døme
    • veket på felekassa

tøyg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta ein god tøyg etter treninga;
    • no blir det bøyg og tøyg
  2. Døme
    • krepp har godt tøyg

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • laget bøyer og tøyer etter trening;
    • han bøygde seg ned for å ta opp noko frå golvet;
    • gjestene bøygde seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (4);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    1. knele for
    2. vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg

bukke

bukka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. gjere ein bøyg i
    Døme
    • bukke jernstonga
  2. gjere eit bukk (3
    Døme
    • bukke og takke;
    • bukke djupt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    døy
    • mange småsamfunn vil bukke under

vri 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. vridd stilling;
    Døme
    • ei fjøl med vri på
  2. endra (og meir tiltalande) form
    Døme
    • ein salsframstøyt med ein ny vri;
    • gamle mattradisjonar med ein moderne vri

Faste uttrykk

  • gjere ein vri
    finne ein lur måte å løyse ei (vanskeleg) oppgåve på

sving

substantiv hankjønn

Opphav

av svinge

Tyding og bruk

  1. rørsle som går i ring eller i boge
    Døme
    • gjere ein sving med armen
  2. bøyg på linje, elv, veg eller liknande;
    Døme
    • vegen har mange brå svingar;
    • køyre ein sving utanom
  3. liten tur eller runde;
    Døme
    • ho gjorde ein sving bortover golvet;
    • han skal ein sving heimom
  4. fart, framdrift
    Døme
    • dei fekk sving på sakene

Faste uttrykk

  • henge med i svingane
    klare å følgje med (i ei utvikling eller i noko som hender);
    henge med
  • i sving
    i aktivitet eller verksemd
    • boka set fantasien i sving;
    • dei er i full sving med oppgåva

seile

seila

verb

Tyding og bruk

  1. lage ein bøyg
  2. bøye av, halle

Faste uttrykk

  • seile seg
    bøye ryggen inn