Avansert søk

53 treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

areal

substantiv inkjekjønn

Uttale

areaˊl

Opphav

av latin area ‘open plass, flate’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rekne ut arealet i eit rom
  2. Døme
    • areal til byggjegrunn

ete seg innpå

Tyding og bruk

Sjå: ete
  1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
    Døme
    • konkurrenten åt seg innpå
  2. ta over areal
    Døme
    • byggjefeltet et seg innpå skogen

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp

totalareal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samla areal (1)
Døme
  • totalarealet for dyrka mark aukar

utomhus

adverb

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

som finst eller går føre seg i friluft;
Døme
  • arbeide utomhus
  • brukt som adjektiv:
    • utomhus areal

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant av areal;
    periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen;
    • i utkanten av byen
  2. i overført tyding: ytre krins av fenomen, fag, verksemd eller liknande
    Døme
    • halde seg i utkanten av emnet
  3. område som ligg langt frå eit sentrum;
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane

uterom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område utandørs i tilknyting til ein bustad, avgrensa av planter, gjerde eller andre bygningar
    Døme
    • eit koseleg og lunt uterom
  2. areal mellom bygningar som allmenta har tilgang til;
    offentleg plass
    Døme
    • kameraovervaking av uteromma i byen;
    • bilfrie uterom

snauhogst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å snauhogge
  2. snauhogge areal;

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass

felt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

tysk; same opphav som felt (1

Tyding og bruk

  1. del av flate, (avgrensa) område, areal
    Døme
    • byggjefelt;
    • plantefelt;
    • køyrefelt;
    • gangfelt;
    • malmfelt;
    • ute på (fiske)feltet;
    • hands i (straffe)feltet;
    • magnetisk, elektrisk feltområde der det verkar magnetiske, elektriske krefter;
    • feltet A5på sjakkbrett
  2. område av verksemd eller kunnskap;
    fag(område)
    Døme
    • dette er ikkje mitt felt;
    • det er gjort mykje på dette feltet
  3. i idrett: alle som startar saman i eit løp, ritt og liknande
    Døme
    • (5000 m-)feltet låg samla